Lovanvendelsen i straffesak etter forurensningsloven

Høyesteretts kjennelse 23.8.2007, HR-2007-01476-A, (sak nr. 2007/568), straffesak, anke
Forurensningsloven § 8
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Pål S. Berg) mot X (advokat Morten Steenstrup)

Rt-2007-1183

Dommere: Oftedal Broch, Indreberg, Tønder, Gussgard, Gjølstad

Saken gjaldt lovanvendelsen i straffesak etter forurensningsloven, særlig knyttet til tolkningen av lovens § 8 tredje ledd.

 

I tidsrommet mars 2000 til august 2004 slapp X ut over 2800 kubikkmeter flytende næringsmidler – vin, øl og mineralvann – via det kommunale ledningsnettet for overflatevann til Yelven i Z. X fikk opprinnelig konsesjon til slikt utslipp, men den nødvendige kommunale tillatelse til å bruke ledningsnettet ble trukket tilbake etter tre uker. X ble satt under tiltale for det fortsatte utslippet. Selskapet ble dømt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. En samlet lagmannsrett la til grunn at utslippet medførte fare for forurensning, jf. forurensningsloven § 6. Flertallet – de fire lekdommerne – fant imidlertid at forurensningen ikke medførte ”nevneverdige skader eller ulemper”, jf. lovens § 8 tredje ledd.

 

Påtalemyndigheten anket over lovanvendelsen. Prinsipalt ble hevdet at den generelle konsesjonen X hadde til å håndtere avfall, men som ikke omfattet flytende avfall, stengte for anvendelsen av unntaksbestemmelsen i § 8 tredje ledd. Subsidiært ble hevdet at lovanvendelsen var uriktig, når flertallet kom til at grensen for nevneverdige skader og ulemper i § 8 tredje ledd, ikke var overskredet.

 

Høyesterett var uenig i at § 8 tredje ledd ikke kom til anvendelse fordi X hadde konsesjon for avfallshåndtering. Mottak av flytende avfall var et nytt virksomhetsområde for bedriften. Det falt ikke inn under den generelle konsesjonen. Ordlyden i bestemmelsen talte mot en slik innskrenkende fortolkning som anført av påtalemyndigheten. Videre ville utelukkelse av § 8 tredje ledd kunne medføre forskjellsbehandling i forhold til andre bedrifter, som ikke hadde noen tidligere konsesjon.

 

Mht. påtalemyndighetens subsidiære anførsel fant Høyesterett at flertallets begrunnelse for å frifinne hadde mangler som hindret en prøving av lovanvendelsen. Den samlede lagmannsrett var kommet til at utslippet medførte fare for forurensning, slik dette er definert i lovens § 6. Som begrunnelse for at grensen i § 8 tredje ledd ikke var overskredet, anførte flertallet at utslippet i saken bestod av flytende næringsmidler, som i seg selv ikke var forurensningsfarlige. Uten en nærmere forklaring kunne det synes som om dette stod i motstrid med den første konklusjonen om fare for forurensing. Videre fremgår det av lovmotivene til § 8 tredje ledd at bestemmelsen ikke bør få anvendelse der mange små utslipp til sammen gir ødeleggende skadevirkninger. Yelven er sterkt forurenset. Flertallet hadde ikke drøftet anvendelsen av § 8 tredje ledd i et slikt tilfelle.

 

Etter dette ble lagmannsrettens dom opphevet.

 

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen