Spørsmål om uskyldspresumsjonen i EMK

Høyesteretts kjennelse 8.11.2007, HR-2007-01875-A, (sak nr. 2007/972), straffesak, anke
Straffeloven § 132
A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Svein Holden)

Rt-2007-1601

Dommere: Tønder, Coward, Gjølstad, Gussgard, Schei

Saken gjaldt spørsmål om uskyldspresumsjonen i EMK art. 6 nr. 2 var krenket i forbindelse med dom for oppreisning etter at tiltalte var blitt frifunnet for straffansvar. Dernest gjaldt den straffutmåling ved overtredelse av straffeloven § 132 a første ledd bokstav b om motarbeiding av rettsvesenet.

A ble i tingretten dømt til fengsel i to år og to måneder for blant annet en overtredelse av straffeloven § 195 om seksuell omgang med barn under 14 år og en overtredelse av straffeloven § 132 a første ledd bokstav b om motarbeiding av rettsvesenet. Han ble dessuten dømt til å betale oppreisning til fornærmede.

Lagretten svarte nei på spørsmål om A var skyldig i overtredelse av straffeloven     § 195 og ja på om han var skyldig i overtredelse av § 132 a. Ved behandlingen av oppreisningskravet fant lagmannsretten at det etter bevisførselen ikke var klar sannsynlighetsovervekt for at han hadde begått en handling som dekket gjerningsbeskrivelsen i § 195. Derimot var det klar sannsynlighetsovervekt for at handlingen dekket gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 200 tredje ledd om seksuell handling under særdeles skjerpende omstendigheter med barn under 16 år. Også lagmannsretten tilkjente derfor fornærmede oppreisning. Straffen for overtredelse av straffeloven § 132 a ble satt til fengsel i seks måneder.

For Høyesterett var spørsmålet om lagmannsrettens premisser krenket uskyldspresumsjonen i EMK art. 6 nr. 2. Forsvareren hadde særlig anført at siden A ikke var frifunnet etter straffeloven § 200 tredje ledd, burde det ha gått fram av premissene at en konstatering av at handlingen dekket gjerningsbeskrivelsen i bestemmelsen, ikke innebar at han også hadde utvist straffeskyld. Når dette ikke var gjort, var det en risiko for at den alminnelige leser ville sitte igjen med et slikt inntrykk. Høyesterett kom til at det gikk klart nok fram av premissene at A ikke hadde utvist straffeskyld. Det ble vist til at drøftelsen av § 200 tredje ledd uttrykkelig ble foretatt med utgangspunkt i beviskrav om klar sannsynlighetsovervekt, som lagmannsretten i sine innledende bemerkninger presiserte var mindre strengt enn beviskravet ved domfellelse til straff.

Overtredelsen av straffeloven § 132 a første ledd bokstav b var foranlediget av at A var blitt anmeldt for å ha utøvd seksuell omgang med en gutt på åtte år. Etter at gutten hadde bekreftet dette i dommeravhør, distribuerte A, som gjengjeldelse, blant annet ved oppslag nær guttens skole, et skriv der guttens navn var oppgitt, og med gjengivelse av guttens beskyldninger. Samtidig ga skrivet opplysninger om seksuelle handlinger som guttens ett år yngre bror skulle ha foretatt med en medelev. Høyesterett fant ikke grunnlag for å sette ned straffen på fengsel i seks måneder. Det ble blant annet vist til at det dreide seg om gjengjeldelse rettet mot barn i sårbar alder, og med den belastning en handling av denne karakter vil medføre.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen