Krav om odelsløsning

Høyesteretts dom 20.11.2007, HR-2007-01947-A, (sak nr. 2007/486), sivil sak, anke
Odelsloven av 1974 § 42 første ledd
Johanne Møretrø (advokat Sverre Grette) mot Ellen Marie Møretrø Øverland (advokat Halvard Duesund)

Rt-2007-1625

Dommere: Skoghøy, Indreberg, Stabel, Oftedal Broch, Lund

Saken gjaldt krav om odelsløsning etter at et tidligere sameie var blitt oppløst ved tvangssalg. Spørsmålet var om odelsløseren hadde bedre odelsrett enn tvangssalgskjøperen.

Olav Møretrø, som var født i 1940, overtok i 1971 gnr. 102 bnr. 6 og gnr. 104 bnr. 12 og 17 i Grimstad kommune fra sin far, Ånon Møretrø. For å hjelpe Olav i forbindelse med skilsmisseoppgjør tilbakeskjøtet Olav i 1990 eiendommen til Ånon. Etter at Ånon døde i 1992, ble grunnbokshjemmelen som ledd i privat skifte overført til Olav og hans to eldre søsken – Johanne (født i 1931) og Kristen (født i 1933) – med en ideell tredel på hver. I 2004 begjærte Kristen Møretrø sameiet oppløst ved tvangssalg. På tvangssalget ble eiendommen kjøpt av Johanne Møretrø. Deretter reiste Ellen Marie Møretrø Øverland, som er født i 1974 og er yngste datter av Olav, odelsløsningssak mot Johanne.

Tingretten frifant Johanne Møretrø, idet den mente at eiendommen var blitt odelsfri ved tilbakeskjøtningen fra Olav til Ånon i 1990. Under henvisning til odelsloven av 1974 § 42 første ledd kom lagmannsretten til at Ellen Marie hadde best odelsrett og avsa dom for at hun hadde rett til å løse eiendommen på odel. Høyesterett kom enstemmig til samme resultat som tingretten, men med en annen begrunnelse.

Høyesterett var enig med lagmannsretten i at den odelsrettslige virkning av tilbakeskjøtningen i 1990 måtte løses på grunnlag av odelsloven av 1974 § 42 første ledd. Det følger av denne bestemmelse at dersom en odelseiendom under omstendigheter som angitt i bestemmelsen, blir skjøtet tilbake til tidligere eier, gjenoppstår odelsrett som måtte være gått tapt på grunn av tidligere overdragelser. Hvorvidt den odelsrett som er gått tapt, er preskribert etter odelsloven av 1821 eller odelsloven av 1974, måtte etter Høyesteretts oppfatning være uten betydning.

I motsetning til odelsloven av 1821 er odelsloven av 1974 kjønnsnøytral. Etter 1974-loven § 12 går av etterkommerne til odleren eldre søsken foran yngre med seg og sin linje. Dette innebar at Johanne som det eldste av Ånons barn måtte gå foran Ellen Marie, som er datter av Ånons yngste barn. Da overgangsbestemmelsen i § 78 første ledd bare beskytter personer, og ikke linjer, og bare er til hinder for at odelsloven av 1974 virker til skade for en odelsberettiget født før 1. januar 1965, var denne bestemmelsen ikke til hinder for å anvende odelsrekkefølgen i 1974-loven.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen