Kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse om ikke å pålegge politiet å opplyse om identitet

Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 24.05.2007, HR-2007-00941-U, (sak nr. 2007/582), privat straffesak, kjæremål
Straffeprosessloven § 210
A (advokat Marius O. Dietrichson) mot X politidistrikt (advokat Runa Bunæs)

Rt-2007-828

Dommere: Bruzelius, Lund, Stang Lund

Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse om ikke å pålegge politiet å opplyse om identiteten til to tjenestemenn i forbindelse med privat straffesak og krav om oppreisning.

 

A ble under et ransforsøk truffet av skudd fra tjenestemenn i beredskapstroppen ved X politidistrikt. I forbindelse med anleggelse av privat straffesak mot polititjenestemennene, krevde A utlevert opplysninger om deres identitet, jf. straffeprosessloven § 210. Tingretten tok ikke begjæringen til følge. Retten fant at X politidistrikt ikke hadde plikt til å utlevere opplysningene, jf. straffeprosessloven § 409 første ledd, jf. § 210, da opplysningene var undergitt taushetsplikt. Retten la til grunn at det ikke var et brudd på forpliktelsene etter EMK art. 6 da privat straffesak ikke er omfattet av bestemmelsen. A begjærte noe senere politiets lovpålagte taushetsplikt opphevet for så vidt gjaldt identiteten til de to som skjøt, jf. straffeprosessloven § 118 annet ledd. Tingretten avsa ny kjennelse. Begjæringen ble heller ikke nå tatt til følge. Retten fant at de samme hensyn gjorde seg gjeldende ved vurderingen etter § 118 annet ledd som ved vurderingen etter § 210. For så vidt gjaldt kravet om oppreisning som nå også var fremmet, la tingretten til grunn at det ikke følger av EMK art. 6 nr. 1 at retten til ”access to court” skal være absolutt.

 

As kjæremål til lagmannsretten ble forkastet. Lagmannsretten la til grunn at reglene om fremleggelsesplikt og om tilsidesettelse av taushetsplikt først kan påberopes av saksøker når det foreligger en formelt korrekt stevning med saksøktes navn. Retten foretok da ingen avveining av hensynet til taushetsplikt og hensynet til sakens opplysning etter straffeprosessloven § 118 annet ledd og tvistemålsloven § 204 nr. 2 annet ledd. A påkjærte avgjørelsen og påsto prinsipalt at X politidistrikt skulle pålegges å opplyse identiteten til de to polititjenestemennene, subsidiært at lagmannsrettens kjennelse skulle oppheves og hjemvises til ny behandling.

 

Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget fant det innledningsvis klart at reglene i straffeprosessloven § 118 og § 210 får anvendelse i private straffesaker. Utvalget viste til at tvistemålsloven § 251 også få anvendelse før det er inngitt en formelt korrekt stevning, jf. § 269 annet ledd som forutsetter at det kan begjæres bevisopptak utenfor rettssak selv om motparten er ukjent. Videre fant utvalget at bestemmelsene i straffeprosessloven kan få anvendelse på det forberedende stadium i en privat straffesak. I begrunnelsen ble det vist til at en slik tolking også harmonerer best med prinsippet om tilgang til domstolene. Prinsippet får anvendelse for borgerlige rettskrav. Utvalget tilføyde imidlertid at bestemmelsen i EMK art. 6, slik den er fortolket av EMD, ikke er absolutt.

 

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen