Spørsmål om lemping av dagmulkt ved oversitting av frist for retting

Høyesteretts dom 04.06.2007, HR-2007-00981-A, (sak nr. 2006/1927), sivil sak, anke
Budstadoppføringslova § 23
Sigurd Ziem AS (advokat Jan H. Rasmussen) mot Ove N. Birkeland (advokat Katrine Lillejord)

Rt-2007-862

Dommere: Tønder, Stabel, Coward, Indreberg, Tjomsland

Saken gjaldt spørsmål om lemping av dagmulkt ved oversitting av frist for retting. Rettingsarbeidet var foranlediget av mangelfull montering av peis utført som delentreprise ved oppføring av bolighus.

 

I anledning oppføring av bolighus inngikk Ove N. Birkeland avtale med Sigurd Ziem A/S om levering og montering av murpipe og tre peiser i henholdsvis stue, kjøkken og kjellerleilighet.

 

Etter at arbeidet var ferdig holdt Birkeland tilbake halve kontraktssummen, idet han mente seg berettiget til prisavslag på grunn av sen levering. Han var heller ikke fornøyd med kvaliteten på det utførte arbeid. Senere falt peisomrammingen på stuepeisen ned og skadet en marmorplate som lå foran peisen og fire staver av parkettgulvet. Det viste seg dessuten at peisen ikke kunne benyttes fordi det ikke var montert ventiler for inn- eller utluft. Etter dette ble det lillejulaften 2003 inngått en avtale hvoretter peisen skulle være ferdig utbedret innen uke 2/04 og parketten innen uke 3/04. Ved forsinkelse skulle Ziem betale en dagmulkt på 1 000 kroner per dag.

 

Ziem begynte ikke utbedringsarbeidet før i midten av mars 2004. Det viste seg da at verken peisomramming eller marmorplate kunne skaffes før etter 3 måneder. Parketten var dessuten gått ut av produksjon og var heller ikke lenger å få tak i. Arbeidet med peisen tok fire dager og sto ferdig 19. august 2004. I oktober ble partene enige om at Ziem skulle betale erstatning tilsvarende kostnadene ved legging av ny parkett. Erstatningsbeløpet ble først overført 29. november 2004.

 

Birkeland krevde dagmulkt fram til 29. november, til sammen 329 000 kroner. Ziem nektet å innfri kravet i sin helhet. Tingretten satte dagmulkten ned til 13 000 kroner, mens lagmannsretten kom til at Birkeland hadde krav på full dagmulkt fram til 29. november uten fradrag.

 

Mens tingretten og lagmannsretten vurderte kravet om nedsettelse ut fra avtaleloven § 36, kom Høyesterett til at det riktige måtte være å benytte bustadoppføringslova § 23. Denne gir adgang til å sette ned dagmulkt dersom den vil virke urimelig for entreprenøren ut fra omfanget av arbeidet, størrelsen av tapet og forholdene ellers. En samlet Høyesterett la til grunn at Ziem hadde ansvaret for forsinkelsene, men delte seg i tre fraksjoner når det gjaldt lempingsspørsmålet. To dommere – Coward og Stabel – kom til samme resultat som lagmannsretten, to dommere – Tønder og Indreberg – kom til at kravet måtte halveres mens en dommer – Tjomsland – kom til at dagmulkten skulle settes ned til 100 000 kroner.

 

Dommen gikk dermed ut på at dagmulkten skulle halveres.

 

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen