Saken gjaldt spørsmålet om et krav om tilleggsvederlag for endret prosjekteringsarbeid var varslet for sent

Høyesteretts dom, 24.01.2011, HR-2011-00160-A, (sak nr. 2010/1119), sivil sak, anke over dom

Akershus fylkeskommune (advokat Anders Pind) mot HUS Arkitekter AS (advokat Peter Vagle)

Dommere: Bruzelius, Noer, Øie, Møse, Gjølstad

Saken gjaldt spørsmålet om et krav om tilleggsvederlag for endret prosjekteringsarbeid var varslet for sent.

Akershus fylkeskommune ønsket å renovere Vestby videregående skole, og lyste i den anledning ut en begrenset anbudskonkurranse for prosjektering av arbeidene, herunder bygging av et auditorium. Ankemotpartenes tilbud ble antatt. De hadde gitt et fastpristilbud, men tatt et forbehold om at tilbudet var basert på byggeprogrammet. Prisen var om lag 20 millioner kroner inklusive mva.

Det fremgikk av anbudsgrunnlaget og kontrakten at NS 8401 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag – fikk anvendelse i tillegg til suppleringer i kontrakten. Én slik supplering gikk ut på at tilleggsoppdrag ville ble betalt etter forhåndsavtalt tidsbruk.

Auditoriet var i byggeprogrammet plassert inne i eksisterende bygg, men det ble etter hvert besluttet å plassere det i et eget bygg. Prosjekteringsgruppen foretok en forprosjektering av dette arbeidet innen en fastsatt tidsramme. Den 30. juli 2007 bestilte fylkeskommunen prosjektering av auditoriet, og bad samtidig om forslag til revidert kontraktsum for arbeidet innen 6. august.  Prosjekteringsgruppen foreslo at honoraret skulle utgjøre om lag 1,3 millioner kroner. Fylkeskommunen var ikke enig i dette, og prosjekteringsgruppen kom i et nytt brev 3. september med et anslag på om lag 1,9 millioner kroner uten mva. I brevet ble det til slutt sagt at man ville fakturere medgått tid time for time etter spesifiserte timelister og timepriser. Fylkeskommunen godtok ikke dette, hvoretter gruppen i et brev 8. oktober 2007 tilbød seg å sette justert fastprishonorar lik den prisen som var anslått i brevet av 3. september. I brevet ble tilføyd at det inntil det forelå enighet ville bli fakturert etter medgått tid. Da fylkeskommunen heller ikke denne gangen godtok tilbudet, henvendte gruppen seg til advokat som 13. november 2007 dels tilbød fylkeskommunen å løse uenigheten ved at prosjektering frem til anbud skulle skje til fastpris som foreslått i brevet av 3. september 2007. Det ble på ny varslet av inntil det forelå enighet om honoraret ville gruppen fakturere etter medgått tid.

Uenigheten mellom partene omfattet også andre spørsmål. Prosjekteringsgruppen tok ut stevning i juni 2008 mot fylkeskommunen. Det beløp som det ble nedlagt påstand om omfattet blant annet 1,9 millioner kroner i honorar for arbeidet med å prosjektere auditoriet. Prosjekteringsgruppen fikk medhold i tingretten på dette punkt. Fylkeskommunen anket til lagmannsretten.

Under ankeforberedelsen opplyste Prosjekteringsgruppen i et prosesskrift at det totalt hadde medgått 5 404 timer til prosjekteringen av auditoriet, og at honoraret basert på en gjennomsnittlig timeprise utgjorde om lag 3,6 millioner kroner. Det ble nedlagt endret – utvidet – påstand i samsvar med dette. Fylkeskommunen motsatte seg ikke utvidelsen, men protesterte mot økningen. Det ble anført at gruppen ikke hadde ”forholdt seg til kontraktsfestede krav om varsling eller avtalerettslige krav om lojalitet”.

Lagmannsretten kom til at det ikke hadde skjedd noen skriftlig bestilling av endringsarbeidet, og at dette hadde skjedd allerede 30. mars 2007. Kravet om tilleggsvederlag 6. august 2007 var da varslet for sent, men retten mente at fylkeskommunen ”måtte forså” at det forelå endring, jf. NS 8401 punkt 10.2 tredje ledd annet punktum, og tok det utvidete kravet til følge.

Ankeutvalget tillot fremme av fylkeskommunens anke for så vidt gjaldt rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen vedrørende spørsmålet om kravet om tilleggsvederlag var varslet i tide.

Ved innledningen av ankeforhandlingen opplyste partene om at det var enighet om at fylkeskommunen hadde bestilt endringsprosjektering skriftlig 30. juli 2007, og at fylkeskommunen godtok honorarkravet på 1,9 millioner kroner. Saken for Høyesterett dreiet seg deretter om det økte honorarkravet fremsatt i prosesskrivet til lagmannsretten var varslet for sent.

Høyesterett viste til at Prosjekteringsgruppen i sine brev til fylkeskommunen i september og oktober 2007 hadde gjort det klart at den ville fakturere for medgått tid om gruppens tilbud ikke ble akseptert. Det var således ikke tvilsomt at fylkeskommunen meget raskt var blitt varslet.

Hensett til at lagmannsretten ikke prosessuelt var avskåret fra å behandle den utvidete påstanden, mente flertallet at Prosjekteringsgruppen ikke hadde opptrådt i strid med ulovfestede lojalitetsregler da den utvidet sin påstand i samsvar med det faktisk medgåtte tidsforbruket. Anken ble forkastet.

Et mindretall – dommer Noer – mente at det her forelå et brudd på lojalitetsplikten, og at konsekvensen av dette var at det måtte foretas et forholdsmessig fradrag i gruppens krav.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen