Saken gjelder disposisjoner i strid med arveloven § 19 - tvungent prosessfellesskap

Høyesteretts dom, 17.11.2011, HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom

A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord)

Dommere: Arnesen, Normann, Gjølstad, Webster, Schei

Disposisjoner i strid med arveloven § 19 – tvungent prosessfellesskap

B, tok ut forliksklage mot broren, A, og krevde omstøtt en rekke disposisjoner mor, som satt i uskiftet bo, hadde foretatt til gunst for ham. Mor ble ikke gjort til part i forlikslagen, og døde før forliksrådet behandlet saken. Forliksrådet avsa dom i samsvar med klagers påstand.

A anket forliksrådets avgjørelse ved stevning til tingretten, men tapte også der. Han anket så til lagmannsretten. Her gjorde han, under henvisning til tvisteloven § 1-3 (2) og Rt. 2010 side 1361 gjeldende at forliksrådets og tingrettens dommer måtte oppheves og saken avvises. Det ble vist til at mor skulle vært saksøkt, og at etter hennes død skulle dødsboet vært trukket inn. Lagmannsretten fremmet saken, og forkastet anken. Han anket så til Høyesterett, og spørsmålet om avvisning på grunn av tvungent prosessfellesskap ble tillatt fremmet.

Høyesterett forkastet anken. Den feil som besto i at mor ikke var gjort til part, jf. Rt. 2010 side 1361 og avgjørelsen i sak 2011/522, bortfalt da hun døde. Det var da ingen feil av forliksrådet å realitetsbehandle saken. Det var heller ingen feil at dødsboet ikke ble trukket inn da saken sto for tingretten. I dødsboet etter mor var bare de to sønnene loddeiere, og et krav om at også dødsboet skulle trekkes inn i saken er da i realiteten et krav om at saksøker skal gjøre seg selv til egen motpart, i tillegg til å gjøre motparten til motpart én gang til. Noe reelt behov for å få saken avgjort også i forhold til dødsboet, jf. tvisteloven § 1-3 (2) forelå derfor ikke. 

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen