Saken gjelder krav om dagmulkt etter bustadoppføringslova § 18

Høyesteretts dom, 10.05.2011, HR-2011-00951-A, (sak nr. 2010/1690), sivil sak, anke over dom

Kristin Amalia Ellingsen mfl. (advokat Per Erik Bergsjø) mot Sørkedalsveien 9 AS (advokat Per Gustav Lilleaasen)

Dommere: Bull, Normann, Øie, Indreberg, Tjomsland

Saken gjaldtkrav om dagmulkt etter bustadoppføringslova § 18. Saken ble behandlet sammen med sak nr. 2010/1770 (Krusesgate), som i hovedsak reiste de samme problemstillinger.

Boligene i felt C i komplekset ”Nye Major” i Sørkedalsveien 9‑13 ble forsinket i forhold til det utbyggeren hadde tatt sikte på. I kontrakten som var blitt benyttet, stod det at ”[s]elger tar sikte på ferdigstillelse av Boligen 2. halvår 2007”. Overlevering av de aktuelle leilighetene skjedde mellom januar og mai 2009.

Enkelte av kjøperne krevde dagmulkt etter bustadoppføringslova § 18 på grunn av forsinkelsen.

Høyesterett kom til at kontraktene måtte forstås slik at de ikke bandt selgeren til å sørge for overtakelse innen utgangen av 2007. I alminnelig språkbruk innebærer formuleringen om at man ”tar sikte på” ferdigstillelse innen et visst tidspunkt, at man ikke er sikker på, og følgelig heller ikke lover, at ferdigstillelse vil skje innen dette tidspunkt. Et eventuelt tilsagn fra eiendomsmegleren om overtakelse før utgangen av 2007 kunne ikke binde selgeren, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-6.

Kontrakten kunne heller ikke tolkes som en prognose som bandt selgeren til ferdigstillelse innen rimelig tid etter utløpet av 2007. En slik tolkning ville for øvrig føre til det problem at man blir stående uten klart anvendelige holdepunkter for hvor stort slingringsmonn selgeren har.

Kjøperne hadde videre anført at ”tar sikte på” også kunne forstås som et forbehold. Dette forbeholdet skulle så være bortfalt på grunn av forsettlig, eller i det minste grovt uaktsomt, mislighold av selgerens opplysningsplikt: Da kontrakten ble inngått, måtte det – ifølge kjøperne ‑ ha vært klart for selgeren at tidsskjemaet ville sprekke. Høyesterett kom imidlertid at selgeren ikke hadde opptrådt uaktsomt på dette tidspunkt, ved å tro at det ville være mulig å ferdigstille boligene før utgangen av 2007. Høyesterett gikk derfor ikke inn på om det rettslige grunnlaget for denne anførselen hadde noe for seg.

Kjøperne fikk heller ikke medhold i sin subsidiære anførsel om at det forelå brudd på fremdriftsplikten etter bustadoppføringslova § 10 tredje ledd. Denne bestemmelsen kunne ikke forstås som en bestemmelse om kontrollansvar, slik kjøperne hevdet. Ettersom kjøperne ikke hadde forsøkt å sannsynliggjøre at selgeren kunne lastes for forsinkelsene, kunne denne anførselen ikke føre frem.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen