Saken gjelder tolking av en bankgaranti stilt til sikkerhet for et verfts betalingsforpliktelse

Høyesteretts dom, 29.11.2011, HR-2011-02228-A, (sak nr. 2011/762), sivil sak, anke over dom

Bergen Group Skarveland AS (advokat Bernt Jacob Pettersen) mot Sparebank 1 SR-Bank (advokat Bjørn Stordrange)

Dommere: Kallerud, Falkanger, Indreberg, Bull, Matningsdal

Bankgaranti omfattet terminbetalinger som var avtalt i en underliggende kontrakt, til tross for en formulering i garantidokumentet om at hele kontrakten måtte være oppfylt.

En bank hadde stilt seg som selvskyldnerkausjonist for ”riktig betaling” i henhold til en kontrakt mellom et verft og en underleverandør. Etter kontrakten skulle det foretas terminvise betalinger. I garantidokumentet var det vist til den underliggende kontrakt, men også tatt inn et forbehold om at de rørsystemene kontrakten gjaldt ”i sin helhet” skulle være montert.

Høyesteretts flertall tok utgangspunkt i at avtaledokumenter mellom profesjonelle næringsdrivende må fortolkes objektivt, men også på en slik måte at de får en fornuftig mening.

Etter flertallets oppfatning var det lite meningsfullt at en bank stiller seg som selvskyldnerkausjonist for ”riktig betaling” av en kontrakt som fastsetter delbetalinger, samtidig som den bestemmer at kontrakten må være oppfylt i sin helhet før garantiansvaret utløses. På grunn av kort leveringstid i kombinasjon med verftets betalingsfrist, ble denne inkonsekvensen fremtredende siden underleverandøren ville være eksponert for et betydelig tap allerede ved mislighold av de første betalingsterminene. Mye tydet dessuten på at banken hadde benyttet en standardklausul som var fornuftig ved garanti til fordel for vare- og utstyrsleverandører, men som passet dårlig for en tjenesteleverandør hvor verdiskapningen skjer fortløpende gjennom kontraktsperioden.

Flertallet kom til at også avtalte tilleggs- og endringsarbeider var omfattet av garantien.

Etter mindretallets oppfatning var garantiteksten ikke uklar eller selvmotsigende. Garantien besto av to elementer: Først ble det angitt at banken stiller seg som selvskyldnerkausjonist for verftets ansvar etter den underliggende kontrakt, dernest var ansvaret begrenset gjennom uttrykket ”i sin helhet montert”. De to elementene i garantien måtte etter mindretallets syn forstås som henholdsvis et utgangspunkt og en forutsetning. Det innebærer ingen selvmotsigelse at forutsetningen begrenser det som isolert sett ville ha fulgt av utgangspunktet. Mindretallet viste også til at selv om underleverandøren fikk en begrenset garanti, var den ikke uten verdi.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen