Saken gjaldt eiendomsretten til tre garasjer med biloppstillingsplasser

Høyesteretts dom, 19.12.2011, HR-2011-02353-A, (sak nr. 2011/1148), sivil sak, anke over dom

Sameiet Balders gate 24/26 (advokat Fredrik Edvardsen) mot Elisabeth Montelius (advokat Borgar Høgetveit Berg)

Dommere: Tønder, Falkanger, Arnesen, Noer, Skoghøy

Saken gjaldt eiendomsretten til tre garasjer med biloppstillingsplasser i Baldersgate 24-26 i Oslo. Spørsmålet var om disse var beholdt av tidligere eneeier ved omdanning av eiendommen til et tingsrettslig sameie og senere til et eierseksjonssameie.

Baldersgate 24-26 ble i 1981 omdannet fra eneeie til et tingsrettslig sameie, med 20 sameieparter som tilsvarte antallet bruksenheter. Disse besto av leiligheter og to kontorlokaler. I 1984 ble det tingsrettslige sameiet registrert som et eierseksjonssameie i medhold av lov 4. mars 1983 nr. 7 om eierseksjoner. På dette tidspunktet var det solgt fire sameieparter til beboere, mens tidligere eier sto som eier av de resterende parter. Elisabeth Montelius, som er tidligere eneeiers rettsetterfølger, er i dag eier av to bruksenheter.

Til Baldersgate 24-26 hører det tre garasjer som er plassert på hver sin side av bygningen, med biloppstillingsplasser mellom garasjene og gaten. Tvisten gjaldt om eiendomsretten til garasjene med biloppstillingsplasser tilhører Montelius som eneeier, eller om disse fulgte med ved omdanningen til det tingsrettslige sameiet eventuelt ved etableringen av eierseksjonssameiet.

Høyesterett kom, i motsetning til tingretten, men som lagmannsretten, til at Montelius og hennes rettsforgjengere hadde eiendomsretten. Riktignok var det kun vist til eiendommens gårds- og bruksnummer i sameiekontrakten fra 1981 og i tinglysningsdokumentene fra 1984, uten at det av noen av disse framgikk at garasjene med oppstillingsplasser ikke fulgte med ved overgangen fra eneeie til etablering av sameie. Det var imidlertid enighet mellom partene om at garasjene alltid hadde vært disponert eksklusivt av Montelius’ rettsforgjengere. Ut fra bevisene i saken måtte det legges til grunn at dette skyldtes en felles oppfatning om at garasjene med biloppstillingsplasser ble beholdt av tidligere eneeier. Dette måtte da bli avgjørende for avtaleforholdet mellom partene, til tross for at kontraktens ordlyd kunne indikere noe annet. At garasjene med biloppstillingsplasser ble beholdt av tidligere eneeier, ble ikke ansett å stride mot eierseksjonsloven av 1981.   

Til toppen