Saken gjelder inndragning av motorsykkelramme

Høyesteretts dom, 05.05.2011, HR-2011-00916-A, (sak nr. 2010/2030), straffesak, anke over dom

A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kjetil Omholt)

Dommere: Akerlie, Bull, Stabel, Møse, Schei

Saken gjaldt inndragning av motorsykkelramme etter straffeloven § 37 b.

A ble stoppet i politikontroll med en motorsykkel som viste seg å ha en ramme hvor det opprinnelige identifikasjonsnummer var slipt vekk og erstattet med et nytt. Det ble reist tiltale mot A for overtredelse av straffeloven § 182 første ledd andre straffalternativ. A ble frifunnet etter tiltalen i tingretten, fordi retten ikke fant det bevist at A var klar over at identifikasjonsnummeret var forfalsket. Motorsykkelrammen ble imidlertid inndratt i medhold av straffeloven § 37 b. Inndragningsavgjørelsen ble anket av A til lagmannsretten, men lagmannsretten forkastet anken under henvisning til at det var fare for at motorsykkelen (med rammen) ville bli benyttet til kjøring på offentlig vei hvis den ble utlevert.

A anket avgjørelsen til Høyesterett. Anken gjaldt rettsanvendelsen.

Høyesterett viste til at det følger av sikker rettspraksis at for eksempel det å forevise en slik ramme ved kontroll, representerer en overtredelse av straffeloven § 182 første ledd andre straffalternativ om benyttelse av forfalsket offentlig dokument. Likeledes ble selve bruken av registrert motorsykkel på grunnlag av uriktige rammenummer, ansett som benyttelse av falskt dokument etter § 182.

Høyesterett anså det utelukket motorsykkelen kunne tilbakeleveres A med skilter, dersom inndragning ikke ble besluttet. Lagmannsretten hadde imidlertid ikke drøftet spørsmålet om A ville kunne få hånd om sykkelen i registrert stand. Dette var et forhold som var av betydning ved vurderingen av faren for ny straffbar handling i form av kjøring på offentlig vei. Dersom A fikk registrert sykkelen på nytt med ”lovlig” rammenummer, ville ikke bruken av motorsykkelen på dette registreringsgrunnlaget innebære noen overtredelse av straffeloven § 182 første ledd.

Selv om Høyesterett hadde full kompetanse i saken, ble lagmannsrettens dom med hovedforhandling opphevet. En forsvarlig bevisføring for vurdering av nye straffbare handlinger ville kunne kreve umiddelbar bevisførsel i form av parts- og vitneforklaringer.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen