Saken gjelder utmåling av straff for drap begått av gutt på 17 år og 9 måneder

Høyesteretts dom, 25.05.2011, HR-2011-01060-A, (sak nr. 2011/358), straffesak, anke over dom

Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Anne Margrete Katteland) mot A (advokat Mette Yvonne Larsen)

Dommere: Indreberg, Noer, Webster, Øie, Matningsdal

Saken gjelder utmåling av straff for drap begått av en gutt på 17 år og 9 måneder i rusutløst psykotisk tilstand. 

A drepte sin far ved å stikke og skjære ham over 30 ganger med kniv i ansiktet, halsen og hodet. A var klinisk sett psykotisk da han begikk drapet, men tilstanden var utløst av hasj, og han var derfor ikke straffri etter straffeloven § 44.

Tingretten fant at det forelå særdeles skjerpende omstendigheter og idømte en straff av fengsel i 10 år. Lagmannsrettens satte straffen til fengsel i 7 år. Det var dissens både om hvorvidt det forelå særdeles skjerpende omstendigheter, som et flertall kom til, og om straffutmålingen, hvor de tre fagdommerne stemte for en straff av fengsel i 9 år.

Høyesteretts flertall – fire dommere – kom til at det ikke forelå særdeles skjerpende omstendigheter til tross for at selve drapshandlingen var svært brutal. Dette skyldtes As mentale tilstand. Etter flertallets mening er det ikke utelukket å tillegge en slik tilstand vekt, selv om den ikke er straffriende. Om og i hvilken grad den skal vektlegges, må bero på de konkrete omstendighetene. I denne saken var forholdet at A ikke tidligere hadde opplevd å få psykotiske symptomer, familien hadde kort tid før drapet søkt helsehjelp for hans problemer –  og fått hjelp som i henhold til Helsetilsynet ikke var optimal, mye kunne tyde på at A var spesielt sårbar for å utvikle en psykose og symptomene inntraff da han forsøkte å slutte med hasj.

Etter mindretallets – dommer Noers – oppfatning måtte drapshandlingens karakter være utslagsgivende ved vurderingen av om det forelå særdeles skjerpende omstendigheter. As mentale tilstand måtte hensyntas ved straffutmålingen.

Høyesterett la ved straffumålingen vesentlig vekt både på As alder på gjerningstidspunktet – 17 år og 9 måneder – og på de nevnte omstendighetene, og kom til at lagmannsrettens straffutmåling burde opprettholdes. 

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen