Spørsmål om vilkårene for overføring til tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen er til stede

Høyesteretts dom, 12.07.2011, HR-201-01389-A, (sak nr. 2011/1008), straffesak, anke over dom

A (advokat Bent Endresen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein Vale)

Dommere: Tønder, Endresen, Falkanger, Skoghøy, Gjølstad

Saken gjaldt spørsmål om vilkårene for overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen er til stede for person som er dømt til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, jf. lov om psykisk helsevern § 5-6.

A ble i 2004 dømt til tvungent psykisk helsevern, jf. straffeloven § 39. Retten hadde funnet bevist at han hadde utøvd flere tilfelle av grov vold, trusler og frihetsberøvelse, men da det ble lagt til grunn at han hadde vært psykotisk da de straffbare handlingene ble begått, kunne han ikke straffes. I 2009 begjærte faglig ansvarlig behandler ved det sykehus A var plassert at han skulle overføres til anstalt under kriminalomsorgen. Det ble vist til at han ikke lenger var psykotisk, men at gjentakelsesfaren fortsatt var til stede grunnet hans markerte karakteravvik.

Tingretten dømte han til fortsatt tvungent psykisk helsevern, og at han skulle overføres til anstalt under kriminalomsorgen. Det samme gjorde lagmannsretten. Han anket til Høyesterett, som begrenset henvisningen til rettsanvendelsen knyttet til vilkåret om ”særlige grunner” i lov om psykisk helsevern § 5-6, samt spørsmål om bestemmelsens forhold til EMK artikkel 5 nr.1 bokstav e.

Høyesterett gjør i dommen rede for hvordan uttrykket ”særlige grunner” skal forstås på bakgrunn av lovens forarbeider og praksis fra EMD. Et avgjørende kriterium er at det er samsvar mellom grunnen for frihetsberøvelsen og stedet for og forholdene under frihetsberøvelsen. Spørsmålet var om dette vilkåret var oppfylt ved overføring til Ila fengsel og forvaringsanstalt. Dette vil være tilfelle dersom han ble overført til en avdeling som er spesielt egnet for opphold for denne type domfelte og med et spesielt tilpasset, individuelt opplegg for den enkelte. Slik avdeling finnes ikke på Ila i dag. Det foreligger heller ingen konkret plan for etablering av en slik avdeling. Flertallet (dommerne Skoghøy, Tønder og Falkanger) kom til at anken likevel måtte forkastes da det ut fra gjeldende regelverk måtte legges til grunn at slik avdeling vil bli etablert før den faktiske overføringen finner sted. Mindretallet (dommerne Gjølstad og Endresen) mente anken måtte føre fram da manglende konkretisering av hva plasseringen vil gå ut på ikke ga tilstrekkelig grunnlag for domstolskontroll.   

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen