Saken gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til anke i barnevernssak

Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse, 18.11.2011, HR-2011-02156-U, (sak nr. 2011/1739), sivil sak, anke over beslutning

A og B (advokat Fridtjof Piene Gundersen) mot X kommune (advokat Ragnhild Kverneland)

Dommere: Matningsdal, Skoghøy, Endresen

Ankeutvalget har behandlet to anker over lagmannsrettens beslutning i barnevernsaker etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd. I sak nr. 2011/1739 hadde lagmannsretten nektet anket fremmet, mens anken var tillatt fremmet i sak nr. 2011/1848. Det er i disse avgjørelsene lagt til grunn at ankeutvalgets kompetanse er noe ulik i de to typetilfellene.

I sak 2011/1739 la ankeutvalget enstemmig til grunn at kompetansen til å prøve lagmannsrettens saksbehandling også omfatter hvorvidt de lovbestemte vilkår for ankebehandling er oppfylt, og at ankeutvalget ved denne prøvingen har full kompetanse. En dommer – Endresen – uttalte at ankeutvalget bør vise betydelig tilbakeholdenhet ved denne overprøvingen. De to andre dommerne – Matningsdal og Skoghøy – viste til at ankeutvalget i 17 avgjørelser har uttalt at utvalget har full kompetanse ved prøving av om de lovbestemte vilkår er oppfylt, og at den praksis ikke kan fravikes uten ved lovvedtak.

I sak 2011/1848 viste ankeutvalget til at det ikke er det samme behov for å få overprøvd avgjørelser om å tillate ankebehandling, og ankeutvalget fant her enstemmig at det er grunn til å vise atskillig tilbakeholdenhet ved overprøvingen av slike beslutninger. Hvis lagmannsretten har kommet til at ett av de lovbestemte vilkår for ankebehandling er oppfylt, uttalte ankeutvalget at denne vurderingen bare bør kunne tilsidesettes dersom den er beheftet med en åpenbar feil.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen