Biologiske foreldres rett til samvær med sitt barn etter omsorgsovertakelse i medhold av barnevernloven

Høyesteretts dom, 06.12.2012, HR-2012-02309-A, (sak nr. 2012/1092), sivil sak, anke over dom

Oslo kommune (advokat Trine Riiber) mot A (advokat Julie Conradi-Larsen) og B (advokat John Christian Elden)

Dommere: Bergsjø, Kallerud, Endresen, Normann, Skoghøy

Saken gjaldt biologiske foreldres rett til samvær med sitt barn etter omsorgsovertakelse i medhold av barnevernloven. Den reiste særlig spørsmål om omfanget av samværet når foreldrene krever samvær hver for seg.

Barnet saken gjelder er i dag nærmere seks år gammel. Mor har i en årrekke slitt med rusproblemer og psykiske vansker. Også far har misbrukt rusmidler, samtidig som han har vært involvert i alvorlig kriminalitet. I sine første leveår bodde barnet sammen med sin mor, men også i perioder hos besteforeldre. Hun har aldri bodd sammen med far. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fattet vedtak om omsorgsovertakelse i 2010. Foreldrene har ikke bestridt rettmessigheten av omsorgsovertakelsen for domstolene, men har krevd samvær hver for seg.

Høyesterett la til grunn at en konkret vurdering av barnets beste må avgjøre hvor mange årlige samvær et barn bør ha med sin biologiske familie, og at det derfor ikke er mulig å etablere en fast "tålegrense". Det vil ofte være naturlig med et noe høyere samlet antall samvær når foreldrene krever samvær hver for seg enn ellers. Hensynet til barnets beste gjør på den annen side at det sjelden er grunnlag for å doble det totale antall samvær som følge av separate krav fra foreldrene. Fordi det skal legges avgjørende vekt på barnets beste, må ikke foreldrenes rett til samvær nødvendigvis gå foran barnets samvær med besteforeldre.

I sin konkrete vurdering av samværets omfang slo Høyesterett fast at plasseringen måtte ses i et langsiktig perspektiv. Formålet med samværene måtte derfor være å vedlikeholde barnets kjennskap til og forståelse for sitt biologiske opphav. Høyesterett kom til at barnet burde ha fire årlige samvær med sin mor av tre timers varighet. Samværet mellom barnet og hennes far ble fastsatt til to ganger per år av to timers varighet. Barneverntjenesten ble gitt anledning til tilsyn under samvær med begge foreldre.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen