Forståelsen av merverdiavgiftsloven 1969 § 16 nr. 5

Høyesteretts dom, 17.04.2012, HR-2012-00769-A, (sak nr. 2011/1668), sivil sak, anke over dom

Riska Fjordcruise AS (advokat Morten Fotland) mot staten v/Skatt vest (advokat Ole Kristian Rigland)

Dommere: Bergsjø, Normann, Kallerud, Bårdsen, Matningsdal

Saken gjaldt forståelsen av merverdiavgiftsloven 1969 § 16 nr. 5. Spørsmålet var om en næringsdrivende skulle beregnet utgående avgift ved salg av et fartøy for personbefordring som ble anskaffet før personbefordring ble omfattet av avgiftsområdet, slik at det ikke var fradragsrett for inngående avgift ved ervervet.

Riska Fjordcruise AS kjøpte i 1999 en båt til bruk i persontrafikk, som på det tidspunkt ikke var avgiftspliktig virksomhet. Ved lovendring 12. desember 2003 nr. 102 ble persontransport avgiftspliktig, og næringsdrivende innen persontransport fikk rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til virksomheten. I 2008 solgte Riska Fjordcruise AS båten og kjøpte i stedet et nytt fartøy for passasjerbefordring. Det ble ikke beregnet utgående avgift ved salget av den gamle båten, mens anskaffelseskostnaden til den nye båten ble fradragsført i omsetningsoppgaven. Tvistespørsmålet var om det skulle vært betalt avgift av salget av den gamle båten etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 13, eller om salget kunne skje uten avgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 16 nr. 5. Bestemmelsen innebærer at det ikke skal betales avgift ved omsetning av ”vare fra den som eier den til bruk privat eller til andre formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift.”

Høyesterett kom under dissens (3 mot 2) til at salget av den gamle båten var avgiftspliktig. Merverdiavgiftsloven § 16 nr. 5 måtte etter flertallets syn forstås slik at avgiftsfritak er betinget av at formålet ikke ville gitt fradragsrett ved anskaffelsen etter de regler som gjelder på salgstidspunktet. Flertallet la til grunn at ordlyd, forarbeider, etterarbeider og forvaltningspraksis ikke ga særlige holdepunkter for tolkningen. Etter flertallets syn måtte det ha betydning at man i denne saken uansett ikke ville unngå avgiftskumulasjon. Ønsket om regler som er enkle å praktisere, og som ikke skaper kontrollproblemer og administrative kostnader, måtte gis utslagsgivende vekt. Videre bygde flertallet på at lovgiver har gjort endringer i avgiftsområdet uten å gi overgangsregler for å avhjelpe situasjonen der en næringsdrivende etter endringen har blitt avgiftspliktig, men ikke fått fradrag for inngående avgift på vesentlige anskaffelser. Lovgiver har her i realiteten latt hensynet til å unngå avgiftskumulasjon vike for å oppnå regler som er lette å praktisere, og som ikke skaper kontrollproblemer. Flertallet la også vekt på harmonihensyn.

Mindretallet - dommerne Normann og Matningsdal - kom til at Riska Fjordcruise AS ikke hadde plikt til å beregne avgift ved salget av båten. Etter mindretallets syn trakk formuleringen ”har gitt fradragsrett” i retning av at situasjonen på anskaffelsestidspunktet måtte være avgjørende. Videre fant mindretallet støtte i at både forarbeider, etterarbeider, teori og Merverdiavgiftshåndboken inneholder uttalelser som peker mot hva rettstilstanden var på ervervstidspunktet. Mindretallet vurderte de reelle hensynene på en annen måte enn flertallet, og la avgjørende vekt på hensynet til å unngå avgiftskumulasjon.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen