Bedrageri – frifinnelse for unndragelse etter straffeloven § 34

Høyesteretts dom, 24.08.2012, HR-2012-01665-A, (sak nr. 2012/797), straffesak, anke over dom

Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Trond Eirik Schea) mot A (advokat Joakim Marstrander)

Dommere: Matningsdal, Bårdsen, Bull, Falkanger, Gjølstad

A var i årene 2003 til 2006 eneaksjonær, daglig leder og styreformann i to aksjeselskaper som driver skipsfart. Selskapene har senere fusjonert, og han har fortsatt samme status i det overtakende selskapet.

I forbindelse med bunkring av drivstoff de aktuelle årene ble det unndratt særavgifter til staten med i overkant av 2,6 millioner kroner. For dette beløpet er A i lagmannsretten dømt for grovt uaktsomt grovt bedrageri til betinget fengsel i seks måneder. Straffen ble gjort betinget som følge av lang saksbehandlingstid i politiet. Mot stemmen til en av fagdommerne ble han derimot frifunnet for et krav om inndragning av utbytte, jf. straffeloven § 34.

Påtalemyndigheten har anket frifinnelsen for inndragning. I flere tidligere høyesterettsavgjørelser, senest Rt. 2011 side 868, er det lagt til grunn at når den straffbare handlingen er begått på vegne av et aksjeselskap, kan kravet om inndragning av utbytte likevel fremmes mot eneaksjonæren – eventuelt den som "i realiteten kontrollerer det selskap som direkte har oppebåret utbyttet".

I denne saken anførte den domfelte at denne praksis ikke kunne legges til grunn når aksjeselskapet har solid egenkapital og god likviditet. Denne innsigelsen førte ikke fram.

Om beregningen av utbyttet i slike tilfeller uttales det i dommen at regelen må være at "utbyttet ikke kan overstige et alternativt krav mot aksjeselskapet". Etter å ha tatt hensyn til tilbakebetalt avgift og ilagt skatt ble inndragningen etter dette satt til 1 065 000 kroner.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen