Spørsmål om domfellelse for promillekjøring kan fastsettes et kortere tidsrom for tap av førerett enn minstetiden på ett år

Høyesteretts dom 14.02.2012, HR-2012-00333-A, (sak nr. 2011/2046), straffesak, anke over dom

A (advokat Ivar Sveen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jostein Johannessen)

Dommere: Indreberg, Arnesen, Bårdsen, Tønder, Matningsdal

Saken gjelder spørsmål om det ved domfellelse for promillekjøring kan fastsettes et kortere tidsrom for tap av førerett enn minstetiden på ett år, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1, hvis domfelte har hatt førerkortet i sin besittelse i lengre tid etter handlingstidspunktet, jf. tapsforskriften § 1-4 annet ledd.

A ble domfelt for å ha kjørt med en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,58 promille. I tillegg til straffen ble han fradømt retten til å føre førerkortpliktig motorvogn i ett år. A gjorde gjeldende at siden han hadde hatt førerkortet i sin besittelse i lengre tid, skulle tapstiden vært kortere, jf. forskrift 19. desember 2003 om tap av retten til å føre motorvogn mv. § 1-4.

Høyesterett tok ikke stilling til om A kunne anses å ha hatt førerkortet i sin besittelse i lengre tid fordi det uansett ikke var adgang til å sette tapstiden ned. Det følger av vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd at tapstiden skal være minst ett år ved dom for kjøring med over 0,5 promille. Unntak kan bare gjøres hvis vilkårene i vegtrafikkloven § 33 nr. 1 sjette ledd er oppfylt. Siden loven ikke gir hjemmel for å gi en forskrift som setter til side det som følger av loven, er det ikke adgang til å sette tapstiden lavere enn lovens minstetid på grunnlag av en forskriftsbestemmelse om nedsettelse av tapstiden. Saken skiller seg fra tidligere saker om tapsforskriften § 1-4 fordi de knytter seg til forskriftsfestede tapstider utover lovens minstetid på ett år.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Til toppen