Spørsmål om nye lagdommere var inhabile fordi de var dommere ved samme lagmannsrett som de dommerne som hadde behandlet saken første gang

Høyesteretts dom, 08.05.2012, HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom

A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

Dommere: Tønder, Bergsjø, Falkanger, Øie, Utgård

Etter at retten hadde satt frifinnende lagrettekjennelse til side, kom saken opp på ny med andre lagdommere fra samme lagmannsrett. Spørsmålet i saken var om disse nye dommerne var inhabile fordi de var dommere ved samme lagmannsrett som de dommerne som hadde behandlet saken første gang.

A var tiltalt blant annet for tre drapsforsøk. Etter at lagretten svarte nei på skyldspørsmålet for samtlige tre tilfeller, satte de tre fagdommerne kjennelsen til side. Ny ankeforhandling ble avholdt som meddomsrett med fire meddommere, som ikke deltok som lagrettemedlemmer ved den første behandling, og nye fagdommere, jf. straffeprosessloven § 376a første ledd.

Ved annen gangs behandling ble A dømt i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i ni år. A anket til Høyesterett blant annet på det grunnlag at dommerne var inhabile siden de kom fra den samme lagmannsretten som behandlet saken i første omgang.

Anken ble forkastet. Høyesterett viste til at det er lovens ordning at retten ved den nye behandlingen skal settes med dommere fra samme lagmannsrett som den som satte lagrettens kjennelse til side. Ordningen bygger på den forutsetning at den ikke er i strid med domstolloven § 108. Rt. 2011 side 1133, som domfelte viste til, gjaldt spørsmålet om lagmannsretten hadde vært lovlig sammensatt i et tilfelle der en konstituert dommer hadde deltatt i ankeforhandlingen av en dom avsagt av den tingretten hvor vedkommende var fast dommer. Det ble vist til at saken som var til behandling, ikke gjaldt overprøving av overordnet domstol, men ny behandling med andre dommere innenfor samme domstol. Dommen gjaldt således et annet spørsmål enn det som var til behandling. Ordningen ble heller ikke ansett å være i strid med EMK artikkel 6.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen