Straffutmåling for legemsfornærmelse med betydelig skadefølge

Høyesteretts dom, 13.04.2012, HR-2012-00742-A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom

A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

Dommere: Falkanger, Matheson, Utgård, Endresen, Gjølstad

Saken gjelder straffutmåling for legemsfornærmelse med betydelig skadefølge, utført under særdeles skjerpende omstendigheter. Opptakten til den straffbare handling var et avtalt møte mellom domfelte og fornærmede, som var foranlediget av en konflikt dem imellom. Domfelte fikk med seg tre yngre menn til møtet, i den hensikt å skremme og jule opp fornærmede. Da fornærmede oppfattet trusselen, løp han fra møteplassen. Domfelte og de tre mennene fulgte etter. Mens domfelte etter kort tid snudde, fortsatte de tre mennene. Den ene av dem hadde tatt med seg en kniv til møtet, og da han tok igjen fornærmede, stakk han ham to ganger med den. Skadene var meget alvorlige, og de kunne lett ført til tap av liv. Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at domfelte ikke kjente til at mannen hadde med seg kniven. Domfelte ble i begge instanser dømt til fengsel i ett år og seks måneder.

Siden handlingene var foretatt fem dager før endringen av straffeloven 25. juni 2010 – der øvre strafferamme for legemsfornærmelser forhøyes, og hvor forarbeidene gir anvisning på skjerpet straffutmåling – ble det tatt utgangspunkt i tidligere utmålingspraksis. Selv om det etter rettspraksis skulle skje en gradvis opptrapping, ville straffen ikke nå opp til det nivået lovendringen medførte.

Ved straffutmålingen ble det lagt stor vekt på domfeltes sentrale rolle i å planlegge det voldelige angrepet på fornærmede. Det måtte imidlertid samtidig legges vekt på at han ikke kjente til at en av mennene hadde med kniv.

Straffen ble satt til fengsel i ti måneder.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen