Gyldigheten av vedtak i klagesak som opprettholdt avslag på søknad om tillatelse til å drive havbruk

Høyesteretts dom, 18.09.2013, HR-2013-01976-A, (sak nr. 2013/35), sivil sak, anke over dom

Norsk Havbrukssenter AS (advokat Morten Kokkim) mot staten v/Fiskeri- og kystdepartementet (advokat Marius Emberland)

Dommere: Bull, Noer, Tjomsland, Indreberg, Schei

Saken gjaldt gyldigheten av vedtak i en klagesak som opprettholdt avslaget på en søknad om tillatelse til å drive havbruk med laks, ørret og regnbueørret. For Høyesterett var saken avgrenset til å gjelde spørsmålet om konsesjonsmyndighetene hadde anledning til å se bort fra opplysninger som kom først i forbindelse med klageomgangen, med den begrunnelse at det i henhold til det søknadsregimet som gjaldt i saken, ikke var anledning til å komme med nye opplysninger etter utløpet av søknadsfristen.

Høyesterett kom til at akvakulturloven ikke var til hinder for dette. Det ble videre lagt til grunn at et slikt søknadsregime faktisk var etablert i den aktuelle konsesjonsrunden.

Det var fra den ankende parts side hevdet at dette innebar et unntak fra forvaltningsloven § 34 annet ledd som ikke hadde tilstrekkelig hjemmel. Ifølge forvaltningsloven § 34 annet ledd "kan" klageinstansen prøve alle sider av "saken", og den "skal" vurdere de synspunkter som klageren kommer med.

Høyesterett mente at det ble forkjært å betrakte dette som et unntak fra § 34. Det var snarere slik at det søknadsregimet som her var etablert i medhold av akvakulturloven, satte en ramme for selve saken, både for førsteinstansen og klageinstansen: Saken ble "frosset" til de opplysningene av betydning for prioriteringen av søkerne som forelå ved søknadsfristens utløp. Om man holdt seg til formuleringene i § 34, kunne man si at dette avgrenser de "sider av saken" klageinstansen hadde til behandling. Et slikt søknadsregime hadde gode grunner for seg når et begrenset gode skulle fordeles til de best kvalifiserte blant søkerne: Det kombinerte hensynet til likebehandling av søkerne med behovet for en rasjonell og hurtig saksbehandling.

Slik saken lå an, var det ikke nødvendig å gå inn på de mer detaljerte konsekvensene en slik "fastfrysing" vil innebære for saksbehandlingen i førsteinstans og klageinstans.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen