Spørsmål om en ektefelle hadde "særlige grunner" til å få overta partenes tidligere felles bolig på skifte

Høyesteretts dom, 12.12.2013, HR-2013-02581-A, (sak nr. 2013/422), sivil sak, anke over dom

A (advokat Bjørn Trygve Nilsen) mot B (advokat Håvard Wiig Andersen)

Dommere: Matheson, Bergsjø, Bull, Bårdsen, Øie

Saken gjaldt spørsmålet om en ektefelle hadde "særlige grunner" til å få overta partenes tidligere felles bolig på skifte, jf. ekteskapsloven § 67 første ledd bokstav a.

Partene hadde inngått ekteskap i 1983. De bosatte seg i 2001 på X, som er del av et øysamfunn der hustruen hadde vokst opp og fortsatt har sine foreldre og annen familie bosatt. Det var enighet om at den omtvistede eiendommen var et sameie mellom ektefellene med en halvpart på hver.

I 2001 ble partene separert. Hustruen krevde under henvisning til ekteskapsloven § 67 første ledd bokstav a å få overta eiendommen, mens han, under henvisning til sine økonomiske behov, krevde at den skulle selges til høystbydende på det åpne marked.

Høyesterett uttalte på bakgrunn av lovforarbeidene at det avgjørende ved spørsmålet om "særlige grunner" for rett til naturalutlegg foreligger, er hva som "alt i alt er rimelig". I sameietilfeller kan det ikke kreves mer enn interesseovervekt.

Videre slo Høyesterett fast at skiftetakst skal være et uttrykk for eiendommens omsetningsverdi. Den som ikke selv ønsker å overta eiendommen, kan, ettersom takst er lovens system, ikke påberope usikkerhet om verdifastsettelsen som et generelt hinder for naturalutlegg eller som en grunn til at kravet til "særlige grunner" må skjerpes.

Høyesterett kom i den konkrete sak etter en avveining enstemmig til at hustruens tilknytning til øysamfunnet var tilstrekkelig til at det forelå "særlige grunner" i lovens forstand.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen