Tolkning av overgangsbestemmelsen i yrkesskadeforsikringsloven § 21

Høyesteretts dom, 21.10.2013, HR-2013-02187-A, (sak nr. 2013/171), sivil sak, anke over dom

A (advokat Sigrun Sagedahl) mot Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Jørgen Brendryen)

Dommere: Noer, Webster, Falkanger, Kallerud, Øie

Saken gjelder tolkningen av overgangsbestemmelsen i yrkesskadeforsikringsloven § 21, som slår fast at loven ikke får anvendelse på sykdom og skade som er konstatert før lovens ikrafttredelse i 1990. Det var særlig spørsmål om loven får anvendelse ved skader eller sykdommer som har blitt forverret som følge av eksponering i arbeidsforholdet etter 1990.

A utviklet håndeksem som følge av kontakt med ulike stoffer i arbeidet som hjelpepleier. Plagene førte til behandling og sykmelding før 1990, men forverret seg seinere og førte til at hun ble 100 prosent uføretrygdet fra 2003.

Høyesterett viste til HR-2013-02188-A, som ble behandlet i sammenheng med saken her. Det var der lagt til grunn at § 21 må forstås slik at loven, ved sykdom eller skade som utvikler seg etter lovens ikrafttredelse på grunn av ytterligere påvirkning i yrket, kommer til anvendelse på den delen av skaden eller sykdommen som skyldes den etterfølgende eksponeringen. Høyesterett viste til den rettsoppfatning som dommen bygger på, og fant at tingrettens dom måtte oppheves da tingretten ikke hadde avgjort saken ut fra disse kriteriene.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen