Tvist i entrepriseforhold

Høyesteretts dom, 12.11.2013, HR-2013-02382-A, (sak nr. 2013/376), sivil sak, anke over dom

I. Brødrene Kiil AS (advokat Are Hunskaar) mot Narvik kommune (advokat Hans Augun Parmann)

II. Narvik kommune (advokat Hans Augun Parmann) mot Brødrene Kiil AS (advokat Are Hunskaar)

Dommere: Bull, Matheson, Bergsjø, Indreberg, Utgård

Saken gjaldt tvist i entrepriseforhold. Spørsmålet var om krav på vederlag var foreldet i den grad det hadde gått mer enn tre år fra entreprenøren krevde eller kunne ha krevd avdrag i form av såkalt fremdriftsbetaling, til foreldelsesfristen ble avbrutt.

Foreldelsesloven § 3 nr. 1 fastsetter at foreldelsesfristen regnes fra den dag fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse. I henholdt til punkt 28.1 i NS 8405, som gjaldt for kontrakten, har entreprenøren rett til å kreve avdrag etter hvert som arbeidet blir utført, likevel slik at avdragsfaktura ikke kan sendes oftere enn hver måned.

Flertallet ‒ dommerne Indreberg, Bull og Bergsjø ‒ kom til at det i prinsippet skjedde en foreldelse dag for dag, bare avbrutt av en "karenstid" på en måned fra den dag avdragsfaktura faktisk ble sendt. En foreldelsesfrist med utgangspunkt i sluttoppgjøret også for det som hadde vært, eller kunne ha vært, krevd i avdragsbetaling tidligere i prosessen kunne nok by på praktiske fordeler, men det kunne ikke være avgjørende for anvendelsen av foreldelsesloven § 3 nr. 1, gitt de føringer som følger av forarbeidene.

Mindretallet ‒ dommerne Utgård og Matheson ‒ mente at foreldelsesfristen for krav på fremdriftsbetaling måtte ta utgangspunkt i sluttoppgjøret. Det ble vist til at fakturering av avdrag på kjøpesummen bygger på mekanismer knyttet opp mot rettigheter under sluttoppgjøret og dermed forfallstiden for sluttnotaen. Videre ble det vist til de problemer rettskraftreglene kan føre til ved et sluttoppgjør der det allerede foreligger dom for et avdragskrav.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen