Domfellelse for overtredelse av strl. § 224 om menneskehandel

Høyesteretts dom, 09.10.2013, HR-2013-02115-A, (sak nr. 2013/1167), straffesak, anke over dom

A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde)

Dommere: Bull, Normann, Skoghøy, Matheson, Gjølstad

Saken gjaldt domfellelse for overtredelse av straffeloven § 224 om menneskehandel. Spørsmålet var særlig om bestemmelsen kan anvendes overfor den som selv har utnyttet fornærmede seksuelt, og om bestemmelsen i så fall kan anvendes i konkurrens med straffeloven § 193 om utnyttelse av avhengighetsforhold til seksuell omgang.

Domfelte hadde rekruttert to kvinner fra Filippinene for å ha dem som au pair i sin familie. Etter å ha tilbudt de to kvinnene stilling som au pair, chattet han med dem om å ha sex. De talte ham etter munnen av frykt for å miste jobbtilbudet og oppdaget straks etter ankomst til Norge at han mente alvor. De turte ikke å motsette seg dette. Han truet blant annet med at familiene deres på Filippinene skulle få vite hva som foregikk, at de ville bli sendt tilbake til Filippinene på egen regning, og at de selv ville bli straffet dersom de gikk til politiet.

Høyesterett kom til at straffeloven § 224 kunne anvendes i et tilfelle som dette. Saken lå annerledes an enn i Rt. 2011 side 1127, blant annet ved at domfelte i nærværende sak hadde opptrådt både som "bakmann" og "mottaker". Ved å anvende § 224 på forholdet, fikk man frem nettopp den omstendighet at domfelte hadde rekruttert ofrene for å kunne utnytte dem seksuelt.

Det ble videre uttalt at lagmannsretten hadde anvendt § 224 riktig når den ved vurderingen av om de fornærmede befant seg i en sårbar situasjon, hadde tatt i betraktning både objektive og subjektive forhold. Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens uttalelse om at det sentrale måtte være hva som fremstår som et reelt og akseptabelt valg for den konkrete fornærmede, ikke hva de rent objektive valgmulighetene består i.

Høyesterett var også enig med lagmannsretten i at straffeloven § 224 og § 193 i dette tilfellet kunne anvendes i konkurrens. Mens § 224 retter seg mot det å misbruke noens sårbare situasjon for å utnytte vedkommende til blant annet seksuelle formål, retter § 193 seg mot seksuell omgang som oppnås ved misbruk av blant annet avhengighetsforhold. I motsetning til hva som gjelder for § 193, er det altså ikke den utnyttelsen som misbruket resulterer i, som er kjernen i det straffbare etter § 224, men det misbruket som leder frem til utnyttelsen. Domfelte hadde både brakt de fornærmede inn i en situasjon der han kunne utnytte dem seksuelt, og gjennomført sitt forsett i så måte. Den samlede straffverdigheten ved forholdet kommer da best frem ved å anvende begge straffebud i konkurrens.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen