Straffutmåling for grov narkotikaforbrytelse

Høyesteretts dom, 03.05.2013, HR-2013-00947-A, (sak nr. 2012/2120), straffesak, anke over dom

A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jostein Johannessen)

Dommere: Falkanger, Utgård, Bårdsen, Kallerud, Schei

Saken gjelder straffutmåling for grov narkotikaforbrytelse – erverv og oppbevaring av cirka 150 gram amfetamin, jf. straffeloven § 162 første ledd, jf. annet ledd. Når det ble tatt hensyn til domfeltes tilståelse, og til at deler av stoffet lå markert under normal styrkegrad, ville en straff av fengsel i ett år – slik lagmannsretten hadde kommet til – være passende.  Det sentrale spørsmål var om det var grunnlag for å anvende samfunnsstraff isteden, jf. straffeloven § 28a første ledd. Det ble tatt utgangspunkt i at Høyesterett i en rekke avgjørelser har stilt som vilkår for å anvende samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser at det foreligger klare og sterke rehabiliteringshensyn eller andre spesielle og tungtveiende grunner. Det ble pekt på at Høyesterett i de senere år har gått lenger enn tidligere i å anvende samfunnsstraff ved lovende rehabilitering, men at den klare hovedregel fortsatt var at det skal idømmes ubetinget fengsel. Uten lovendring var det ikke rom for vesentlige utvidelser i bruken av samfunnsstraff på dette området.

Da domfelte i saken ikke var i en situasjon der det forelå sterke og klare rehabiliteringshensyn eller andre spesielle eller tungtveiende grunner for å anvende samfunnsstraff, måtte de allmennpreventive grunner som tilsier ubetinget fengsel ved grove narkotikaforbrytelser, slå igjennom. Anken ble forkastet.   

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen