Straffutmåling ved trygdebedrageri

Høyesteretts dom, 22.03.2013, HR-2013-00650-A, (sak nr. 2012/2115), straffesak, anke over dom

A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Guri Lenth)

Dommere: Tønder, Bergsjø, Matheson, Utgård, Skoghøy

Saken gjaldt straffutmåling ved trygdebedrageri. Domfelte fikk utbetalt vel 87 000 kroner for mye i økonomisk sosialhjelp ved ikke å gi opplysning om arbeidsinntekt.

Domfelte er enslig forsørger for et ni år gammelt barn som har diagnosen ADHD, og som av den grunn har spesielle omsorgsbehov. Hun hadde et begrenset nettverk og ingen personer i sin omgangskrets som barnet hadde en slik fortrolighet til at vedkommende – hensett til barnets særlige omsorgsbehov – kunne fungere som omsorgsperson mens hun sonet.

Bedrageriet gjaldt et beløp som oversteg folketrygdens grunnbeløp. Rettspraksis tilsier at straffen derfor som utgangspunkt skal settes til ubetinget fengsel. Spørsmålet var om dette utgangspunktet skulle fravikes som følge av barnets spesielle omsorgsbehov. Selv om vilkårene for bruk av samfunnsstraff var oppfylt, var dette utelukket siden domfelte ikke samtykket. Det aktuelle alternativet var derfor dom på betinget fengselsstraff.

Høyesterett kom til at det på grunn av de sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende ved denne type kriminalitet, ikke var aktuelt å gi dom på betinget fengselsstraff. Selv om fravær av mor ville representere en belastning for barnet, ble det lagt til grunn at kommunens omsorgstjeneste ville kunne gi barnet tilfredsstillende omsorg mens moren sonet. At morens manglende samtykke til bruk av samfunnsstraff gikk ut over barnet ved at det ble utsatt for en større belastning enn om hun hadde samtykket, ga ikke grunnlag for å fravike utgangspunktet om ubetinget fengselsstraff. Dette var ikke i strid med barnekonvensjonen artikkel 3. Anken over lagmannsrettens dom på fengsel i 18 dager ble derfor forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen