Beregningen av minstetiden ved dom på forvaring

Høyesteretts dom, 23.10.14, HR-2014-02065-A, (sak nr. 2014/562), straffesak, anke over dom

A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Thomas Frøberg)

Dommere: Ringnes, Bull, Indreberg, Bårdsen, Gjølstad

Saken gjaldt beregning av minstetiden ved forvaring. 

Domfelte ble ved Høyesteretts dom 22. desember 2011 (Rt. 2011 side 1789) dømt til fengsel i 15 år for alvorlige seksuallovbrudd. I en senere dom av Eidsivating lagmannsrett ble hun dømt til forvaring for seksuelt misbruk m.v. av datteren, som var begått før de forhold som ble pådømt i Høyesteretts dom.  

Straffeloven § 39 e fastsetter at minstetiden for forvaring ikke kan være lenger enn ti år. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at når det avsies etterskuddsdom skal det fastsettes en felles frihetsstraff etter straffeloven § 64. Straffen skal ikke bli strengere enn om forholdene hadde blitt pådømt samtidig, og ved fastsettelsen av minstetiden skal det derfor tas utgangspunkt i ti år, og så gjøres fradrag for den delen av den tidligere dom som er sonet. Etter slikt fradrag ble minstetiden satt til fem år og fem måneder, som var i overensstemmelse med påtalemyndighetens og domfeltes påstand.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen