Straffutmåling for trusler og narkotikalovbrudd og krav om oppreisningserstatning til polititjenestemenn

Høyesteretts dom, 25.08.2014, HR-2014-01695-A, (sak nr. 2014/919), straffesak, anke over dom,

A (advokat Sile Stenvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Kalvåg)

Dommere: Normann, Noer, Tjomsland, Bergsjø, Schei

Saken gjaldt straffutmåling for trusler og narkotikalovbrudd og krav om oppreisningserstatning til polititjenestemenn etter skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3.

Straffutmålingen var hovedsakelig begrunnet med at A under politiets forsøk på ransaking av hans hjem, fremsatte trusler mot polititjenestemennene. Lagmannsretten hadde fastsatt straffen til fengsel i 10 måneder.

A hadde i ord og handling utsatt polititjenestemennene for sterke fysiske påkjenninger. Han hadde verbalt truet med å drepe dem, og også truet med pistol og sverd. Høyesterett kom til at straffen for truslene alene i utgangspunktet kunne fastsettes til fengsel i 10 måneder, og at straffen samlet sett skulle utgjøre rundt ett år. As uforbeholdne tilståelse ble tillagt en viss vekt. Høyesterett mente at straffen på 10 måneder i alle fall ikke var blitt for streng, og forkastet anken over straffutmålingen.

Høyesteretts flertall (Normann, Tjomsland, Bergsjø og Schei) kom til at også anken over oppreisningserstatningen måtte forkastes. En dommer (Noer) var av den oppfatning at oppreisningserstatning ikke skulle tilkjennes.

Flertallet la til grunn at polititjenestemenn som ble påført skade eller krenkelse under utføring av tjenesten, som utgangspunkt kunne tilkjennes oppreisning på linje med andre. Skadeserstatningsloven § 3-5 og rettspraksis kunne imidlertid ikke oppfattes slik at oppreisningserstatning alltid skulle gis når vilkårene for dette forelå, Rt. 2005 side 104 avsnitt 52 med videre henvisninger. Det kunne ikke utelukkes at selve politirollen kunne ha betydning i vurderingen av når oppreisning burde gis, men ved meget grove krenkelser – som her – var det grunnlag for å tilkjenne oppreisningserstatning.

Oppreisningen måtte utmåles på individuelt grunnlag. Flertallet kom likevel etter en vurdering til at truslene hadde rammet de fornærmede nokså likt, og fant ikke grunn til å fravike lagmannsrettens utmåling. Hver av de fornærmede var tilkjent 25 000 kroner.

Mindretallet hadde en annen vurdering av hva som generelt kreves for å gi polititjenestemenn oppreisning som følge av krenkelser påført dem i tjenesten, og fant at det ikke var grunnlag for oppreisning her.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen