Foreldres samværsrett med barn i fosterhjem

Høyesteretts dom, 23.10.2014, HR-2014-02068-A, (sak nr. 2014/1252), sivil sak, anke over dom

A (advokat John Christian Elden) mot X kommune (advokat Fredrik Lied Lilleby)

B (advokat Nora Hallén) mot X kommune (advokat Fredrik Lied Lilleby)

Dommere: Indreberg, Bårdsen, Ringnes, Bull, Gjølstad

Saken gjaldt spørsmålet om samvær mellom de biologiske foreldrene og deres tre år gamle datter, som bor i fosterhjem på sperret adresse, måtte avskjæres helt på grunn av risiko for at noen i mors familie vil bortføre barnet. 

Fylkesnemnda hadde i avgjørelsen om omsorgsovertakelse satt samvær til fire timer i året med tilsyn. Barnets mor mente samværet burde være mer omfattende, og brakte samværsspørsmålet inn for tingretten. Hun vektla blant annet at samvær var nødvendig for å oppfylle barnets rett etter blant annet barnekonvensjonen til å bli kjent med sin kultur, siden mor tilhører den nasjonale minoriteten rom. 

Både tingretten og lagmannsretten kom til at vilkåret om at det må foreligge spesielle og sterke grunner for å nekte samvær var oppfylt. Det var fare for at barnet under samvær ville gi opplysninger som gjorde det mulig å spore det opp, og risiko for at noen i mors familie da ville bortføre barnet. 

Høyesterett pekte på at barnets rett til å bli kjent med sin kultur underbygger at det skal spesielle og sterke grunner til for å nekte samvær. Videre pekte Høyesterett på at myndighetene har plikt til å beskytte barnet mot bortføring, men at de også har en spesiell plikt til å tilrettelegge for kontakt mellom barn og foreldre i barnevernssaker. 

Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom og ankeforhandling. Høyesterett fant det uklart om lagmannsretten hadde lagt til grunn at risikoen for bortføring var reell og aktuell, og savnet en nærmere vurdering av betydningen av utviklingen hos henholdsvis mor og far siden omsorgovertakelsen. I tillegg var skjedd en ytterligere utvikling siden lagmannsrettens dom.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen