Gjenopptatt farskapssak - krav om sikring av bevis ved å hente biologisk materiale fra avdød mulig far

Høyesteretts kjennelse, 05.06.2014, HR-2014-01165-A, (sak nr. 2013/2355), sivil sak, anke over kjennelse

A (advokat Pål Sverre Hernæs) mot B, C, D (advokat Arne Gjeraker)

Dommere: Endresen, Normann, Kaasen, Noer, Utgård

Saken gjaldt gjenopptatt farskapssak der det er fremmet krav om sikring av bevis ved å hente biologisk materiale fra avdød mulig far, som er kistegravlagt.

I farskapssak i 1941 ble E, etter de da gjeldende regler, funnet å være bidragspliktig overfor As mor, men det ble gitt dom for at han ikke var faren til barnet. Etter Es død fikk A farskapssaken gjenopptatt, jf. barneloven § 28 a første punktum.

A reiste krav om at retten skulle beslutte innhenting av biologisk materiale fra avdøde til bruk ved DNA-test, for å få avklart om avdøde var hans far. Kravet ble ikke tatt til følge av tingretten, og anke til lagmannsretten førte ikke frem. I begge instanser ble det lagt til grunn at hjemmel for gravåpning var gravferdsloven § 7, og at domstolene manglet kompetanse til å beslutte åpning av en grav i medhold av denne bestemmelsen.

Høyesterett fant derimot at bestemmelsen i barneloven § 28 a, lest på bakgrunn av reglene om bevis og bevissikring i tvisteloven, måtte forstås slik at retten i en gjenopptatt farskapssak har kompetanse til å beslutte innhentet biologisk materiale fra en avdød, også når denne er kistegravlagt.

En slik beslutning må treffes av retten på bakgrunn av omstendighetene i den enkelte sak, og gravåpning vil ikke være et alternativ der det allerede foreligger, eller på annen måte kan skaffes, biologisk materiale egnet for DNA-testing.

Høyesterett påpekte videre at gravferdsloven § 7 ikke gir selvstendig hjemmel for gravåpning.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen