Spørsmål om det ved utnevnelse som kontreadmiral ble lagt vekt på kjønn

Høyesteretts dom, 29.04.2014, HR-2014-00831-A, (sak nr. 2013/1275), sivil sak, anke over dom

Staten v/Forsvarsdepartementet (advokat Elisabeth Stenwig) og 

A (partshjelper) (advokat Jan Fougner) mot

B og Befalets Fellesorganisasjon (partshjelper) (advokat Tor Gresseth)

Dommere: Øie, Noer, Kaasen, Kallerud, Skoghøy

Saken gjelder spørsmål om det i strid med likestillingsloven 1978 § 4, jf. § 3 og § 3a ble lagt vekt på kjønn da A ved kongelig resolusjon 1. februar 2008 ble utnevnt som kontreadmiral og beordret til stilling som sjef for Forsvarets skolesenter.

Utnevnelsen var i tråd med anbefaling fra vedkommende fagavdeling i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben hadde derimot anbefalt at B ble utnevnt.

Høyesteretts flertall på fire dommere fant, som tingretten, at det ikke ble lagt avgjørende vekt på kjønn ved utnevnelsen. Førstvoterende oppsummerer – med tilslutning fra de tre øvrige dommerne i flertallet – sitt syn slik:

"Det kan etter dette ikke være tvil om at fagavdelingen og statsråden anså det som svært positivt at A var kvinne. Sakspapirene har enkelte formuleringer som kan tyde på at det ble lagt avgjørende vekt på kjønn. Når man vurderer alle omstendigheter samlet og i lys av min konklusjon om at det var saklig og forsvarlig å anse A som den mest kvalifiserte søkeren til stillingen, har jeg likevel kommet til at argumentet om at hun var kvinne, bare var et tilleggsargument, og ikke avgjørende for utnevnelsen. Utnevnelsen er da ikke i strid med likestillingsloven § 4 andre ledd, jf. § 3."

Mindretallet – Skoghøy – mente, i likhet med lagmannsretten, at staten ikke hadde sannsynliggjort at A var bedre eller tilnærmet like godt kvalifisert som B. Tvert imot fant mindretallet på bakgrunn av de begivenhetsnære bevis at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at det ved utnevnelsen ble lagt avgjørende vekt på kjønn i strid med likestillingsloven § 4, jf. § 3 og § 3a.

Avgjørelsen har blant annet uttalelser om domstolenes prøvelseskompetanse i saker som dette.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen