Gyldigheten av vedtak om midlertidig dele- og byggeforbud og omregulering og krav om erstatning

Høyesteretts dom, 21.4.15, HR-2015-00844-A, (sak nr. 2014/1266), sivil sak, anke over dom

Brattskott AS (advokat Jarle Wallevik Holstrøm) mot Staten v/Kommunal- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Helge Røstum)

Dommere: Normann, Ringnes, Bergsjø, Endresen, Utgård

Saken gjaldt gyldigheten av vedtak om midlertidig dele- og byggeforbud og omregulering og krav om erstatning. 

Den ankende part – Brattskott AS – fikk i 2006 tillatelse til samlet fradeling av et større område i Y kommune, som i samsvar med vedtatt reguleringsplan skulle benyttes til boligbygging. Planen var å legge byggeklare tomter ut for salg. Det ble søkt om og gitt tillatelse til opparbeidelse av vei, vann og kloakkanlegg. I 2009 ble det nedlagt midlertidig dele- og byggeforbud for de to ytterste tomterekkene mot Z. I 2010 vedtok kommunen endret reguleringsplan, og som følge av dette falt dele- og byggeforbudet bort. I den nye reguleringsplanen var det bestemt at det for tomtene som var omfattet av dele- og byggeforbudet, bare kunne bygges i én etasje. Byggegrensen for disse tomtene ble også endret. 

Den ankende part – Brattskott AS – gjorde gjeldende at vedtaket om midlertidige dele- og byggeforbudet var ugyldig, og at den endrete reguleringsplanen for 2010 derfor ikke var bindende for tomtene som var omfattet av dette.  

Det fulgte av Rt. 2002 side 683 at verken ny regulering eller byggeforbud kunne gis virkning for en gitt byggetillatelse. Spørsmålet var da om "tiltak" i plan- og bygningsloven § 33 kunne forståes som det konkrete tiltaket det var gitt tillatelse til, eller om "tiltak" i lovens forstand omfattet utbyggingsprosjekt med byggeområde boliger som reguleringsformål. 

En naturlig forståelse av ordlyden i bygningsloven § 33 lest i sammenheng med § 93 var etter Høyesteretts oppfatning at "tiltak" betydde det konkrete tiltaket det var søkt om. Forarbeidene til plan- og bygningsloven 2008 ga også støtte for en slik forståelse. Paragraf 33 var med en noe endret ordlyd videreført i den nye loven § 13-1, men uten at en realitetsendring var tilsiktet. Høyesterett var på denne bakgrunn enig med tingretten og lagmannsretten i at fremtidige ennå ikke omsøkte vedtak om byggetillatelse ikke hadde vern mot midlertidig dele- og byggeforbud og således heller ikke vern mot kommunens endrete regulering.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Til toppen