Grov uforstand i forbindelse med pågripelse

Høyesteretts dom 4. september 2017, HR-2017-1677-A, (sak nr. 2017/696), straffesak, anke over dom

Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Thomas Frøberg) mot A (advokat Lars E. Skotvedt)

Dommere: Bårdsen, Noer, Arntzen, Falch, Endresen

Høyesterett opphevet lagmannsrettens frifinnende dom i sak etter straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1 om "grov uforstand i tjenesten" mot en politiadvokat som hadde besluttet pågripelse uten grunnlag i lov. 

I dommen heter det at en polititjenestemanns åpenbart uhjemlede bruk av tvangsmidler i utgangspunktet er å anse som grovt uforstandig, men at de konkrete forholdene i saken vil kunne tilsi at straffansvar likevel ikke ilegges. For så vidt gjelder frihetsberøvende tvangsmidler, vil grensene for hva som er grovt uforstandig måtte ses i lys også av de strenge kravene som her gjelder med hensyn til hjemmelsgrunnlag og en betryggende saksbehandling. Det blir også fremholdt at en tjenestemann normalt ikke vil kunne høres med at han er ukjent med lovens begrensninger. Men lovtolkning, rettsanvendelse og bevisbedømmelse vil i praksis ofte kunne by på usikkerhet, og også forutsette at det foretas skjønnsmessige vurderinger av ulike slag. Det ligger i kvalifiseringen "åpenbart", at mangelen på hjemmel må være helt udiskutabel – man må være markert utenfor det faglig forsvarlige for at straff etter § 325 første ledd nr. 1 kan komme på tale. 

To dommere dissenterte.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen