Lagmannrettens domfellelse etter straffeloven 1902 § 219 (mishandling i familieforhold) i en sak der tingretten hadde domfelt for enkeltstående kroppskrenkelser

Høyesteretts dom 29. mars 2017, HR-2017-667-A, (sak nr. 2016/2380), straffesak, anke over dom

A (advokat Hallvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Carl Graff Hartmann)

Dommere: Bergh, Kallerud, Bårdsen, Noer, Tønder 

Høyesterett kom til at det ikke var noen feil at lagmannsretten hadde domfelt etter straffeloven 1902 § 219. Lagmannsrettens straffutmåling ble likevel opphevet fordi lagmannsretten slik saken var behandlet, ikke hadde et betryggende faktisk grunnlag for straffutmålingen.

Tiltalen i saken var tatt ut etter straffeloven 1902 § 219. Tingretten fant fire konkrete tilfeller av kroppskrenkelse bevist, men fant ikke grunnlag for å anvende § 219. Lagmannsretten fant at de fire handlingene i seg selv var tilstrekkelig til domfellelse etter § 219. Høyesterett sluttet seg til dette. 

Ved sin henvisning av anken hadde lagmannsretten bestemt at det faktum som tingretten hadde funnet bevist, skulle legges uprøvd til grunn for straffutmålingen. Dette avskar siktede fra å føre bevis under straffutmålingen, til tross for at lagmannsretten anvendte en annen lovbestemmelse enn tingretten. Høyesterett fant at saken for lagmannsretten ikke var fullstendig opplyst. Siktedes rett til en rettferdig rettergang var ikke ivaretatt. 

Avgjørelsen bidrar til å avklare vilkårene for domfellelse for familievold. Avgjørelsen behandler også lagmannsrettens adgang til å begrense henvisningen av en anke over straffutmålingen.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen