Tingrettens vilkår for å behandle siktedes krav om rettslig kontroll av Økokrims beslag ble opphevet

Høyesteretts kjennelse 16. januar 2017, HR-2017-111-A, (sak nr. 2016/1887), straffesak, anke over kjennelse

Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Henrik Horn) mot A (advokat Nicolai V. Skjerdal)

Dommere: Kallerud, Falch, Ringnes, Noer, Indreberg

Økokrim tok beslag blant annet fra siktedes servere, mobiltelefoner og minnepinner. Siktede krevde at tingretten måtte sortere ut av databeslaget hans e-postkorrespondanse med advokater, som er omfattet av beslagsforbudet i straffeprosessloven § 204 første ledd. Tingretten satte som vilkår for å foreta en slik gjennomgang at siktede selv spesifiserte enkeltdokumenter/de enkelte bevis han ønsker beslaget hevet for. 

Høyesterett kom – som lagmannsretten – til at straffeprosessloven gir siktede krav på rettslig kontroll av "beslaget" og at det ikke var hjemmel for å sette et slikt vilkår. 

Saken viste videre at det er et praktisk behov for avklaring av håndteringen av databeslag som det under politiets gjennomgang av materialet viser seg at inneholder advokatkorrespondanse. 

Høyesterett pekte her på at det er påtalemyndigheten som har primærkompetanse til å foreta beslag. Det er derfor påtalemyndigheten som i første hånd har ansvaret for å sørge for at det ikke beslaglegges materiale utover det loven hjemler. Problemstillingen har fellestrekk med situasjonen hvor påtalemyndigheten ved gjennomgang av materiale fra kommunikasjonskontroll blir klar over at en samtale er mellom en advokat og en klient, eller det kan være usikkert om det dreier seg om en klientsamtale. Høyesterett pekte på muligheten for at også advokatkorrespondanse sorteres ut etter mønster av de retningslinjene som tidligere er trukket opp i rettspraksis for disse sakene. 

Kjennelsen avklarer tingrettens adgang til å sette vilkår for å gå gjennom beslag etter straffeprosessloven § 208. Avgjørelsen peker også på en mulig fremgangsmåte for håndteringen av databeslag hvor påtalemyndigheten kommer over advokatkorrespondanse.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen