Prinsippene for verdsettelse av odelseiendom ved odelstakst

Høyesteretts dom 2. april 2019, HR-2019-647-A, (sak nr. 18-193765SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

John Hedalen (advokat Oddvar Myhren Møllerløkken) mot Solveig Hedalen, Marit Hedalen Småvik, Kirsti Hedalen, Tom Hedalen (advokat Christian Wefling)

Dommere: Indreberg, Matheson, Ringnes, Bergh, Lindsetmo

I forbindelse med overtakelse av eiendom med odlingsjord på skifte, ble eiendommen verdsatt til odelstakst etter odelsloven § 49. Eiendommen består av 26,7 dekar dyrket jord, 136,3 dekar skog og et tun med bebyggelse. Cirka 85 dekar av skogen er satt av til boligbygging i kommunens langtidsplan fra 2013. I skifteovertaksten var eiendommen verdsatt til 13 millioner kroner, hvorav skogen med utbyggingsmuligheter ble taksert til 10 millioner.  

Spørsmålet i saken var om verdsettelsen var i samsvar med vilkåret i odelsloven § 49 om at verdsettelsen skal skje på grunnlag av en bruk som er forenlig med at eiendommen hovedsakelig blir benyttet til landbruksformål.

Høyesterett var enig i lagmannsrettens rettsanvendelse og forkastet anken.

Høyesterett uttalte at vilkåret «hovudsakleg» i odelsloven § 49 vil knytte seg til de arealer på eiendommen som er aktuelle for landbruksdrift. Skifteovertaksten hadde fastslått at skogarealet hadde liten eller ingen betydning for jordbruksvirksomheten på eiendommen. Merverdien knyttet til arealer som ikke er aktuelle for landbruksdrift og som kan utnyttes til andre formål uten å komme i konflikt med landbruksdriften, må kunne tas med i taksten selv om arealet utgjør større deler av eiendommen sett under ett. Hverken lovteksten eller forarbeidene gir grunnlag for å oppstille en øvre grense for hvor stor del av taksten som kan knyttes til annen utnyttelse enn landbruksdrift.    

Dommen gir veiledning om forståelsen av prinsippene for odelstakst etter odelsloven § 49.

Les hele avgjørelsen her

Til toppen