Befatning med seksualisert barnedukke

Høyesteretts dom 10. september 2019, HR-2019-1715-A, (sak nr. 19-78768STR-HRET), straffesak, anke over dom. 

A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Hugo Henstein)

Dommere: Indreberg, Møse, Østensen Berglund, Høgetveit Berg, Thyness

Saken reiste spørsmål om en sexdukke omfattes av straffeloven § 311. Høyesterett besvarte dette bekreftende. 

Høsten 2016 beslagla Tollvesenet en dukke som var kjøpt over internett. Påtalemyndigheten reiste straffesak mot mannen som hadde forsøkt å importere dukken, fordi straffeloven § 311 setter forbud mot befatning med fremstillinger som seksualiserer barn. 

Høyesterett mente dukken hadde anatomi og proporsjoner som et barn, og at den var utformet med tanke på seksuelle formål. Etter Høyesteretts syn var det ikke tvilsomt at dukken innebar en seksualisering av barn. Høyesterett mente videre at dukken var å anse som en «fremstilling» i straffelovens forstand. Det ble lagt vekt på at uttrykket favner vidt, og at det etter alminnelig språkbruk kan omfatte tekst, bilder, filmer og flerdimensjonale fremstillinger som gjenstander, eksempelvis dukker. En slik forståelse hadde støtte i lovforarbeidene, hvor det fremgikk at lovgivers intensjon var å utforme en bestemmelse som skulle ramme bredt. Det forelå ikke forhold som tilsa at lovbestemmelsen burde tolkes innskrenkende. En enstemmig Høyesterett konkluderte med at befatning med sexdukker som fremstiller mindreårige rammes av straffeloven § 311. 

Saken gir veiledning for forståelsen av straffeloven § 311. 

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen