Fastsettelse av minstetid og tilståelsesfradrag ved forvaring

Høyesteretts dom 4. desember 2019, HR-2019-2258-A, (sak nr. 19-131162STR-HRET), straffesak, anke over dom.

A (advokat Øystein Ola Storrvik) mot Påtalemyndigheten (konstituert statsadvokat Sturla Henriksbø)

 

Dommere: Webster, Matheson, Bull, Østensen Berglund, Steinsvik

Høyesterett reduserte minstetiden noe i forhold til lagmannsrettens dom, men fastholdt at det ikke skulle gis fradrag for tilståelse og lang saksbehandlingstid, i en forvaringsdom der tidsrammen var satt til 20 år. Domfelte var funnet skyldig i forsettlig drap og en rekke andre alvorlige forhold.

Saken gjaldt forvaringsstraff for flere alvorlige forbrytelser og reiste for det første spørsmål om beregning av minstetid ‒ den tid som må gå før det kan bli aktuelt med prøveløslatelse ‒ når de straffbare forholdene var begått dels før og dels etter en lovendring som skjerpet reglene om minstetid. Høyesterett kom til at man måtte se bort fra de straffbare forholdene som var begått før lovendringen, når minstetiden skulle fastsettes. Dette fulgte etter Høyesteretts syn av forarbeidsuttalelser knyttet til lovendringen. Det var dermed ikke nødvendig å ta stilling til om en annen løsning ville ha vært i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

Videre var det spørsmål om fradrag for tilståelse og lang saksbehandlingstid når de straffbare forholdene er så alvorlige at straffen, dersom den alternative ordinære fengselsstraffen hadde vært fastsatt uten hensyn til lovens maksimumsgrense, ville ha oversteget denne grensen selv etter fradrag beregnet på vanlig måte. Høyesterett uttalte at det uansett måtte være mulig å gi fradrag, men kom til at det ikke var grunnlag for det i denne saken.

Dommen gir veiledning om beregning av minstetid ved forvaring, og om fradrag for tilståelse og lang saksbehandlingstid i saker der lovens regler om maksimumsstraff kommer til anvendelse.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen