Passiv medvirkning til mishandling i nære relasjoner

Høyesteretts dom 21. mars 2019, HR-2019-561-A, (sak nr. 18-173981STR-HRET), straffesak, anke over dom.

A (advokat Steinar Jacob Thomassen) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Håvard Kalvåg)

Dommere: Matningsdal, Bull, Bergsjø, Østensen Berglund, Sæbø

Med tre mot to stemmer forkastet Høyesterett anken fra en kvinne som var dømt for å ha medvirket til ektefellens mishandling av sin sønn. Ektemannen hadde fortsatt å mishandle sønnen selv etter at han var under politietterforskning for mishandling av barna i familien, og etter at barnevernet hadde iverksatt ulike tiltak overfor familien for å hindre fortsatt mishandling. Kvinnen hadde protestert og forsøkt å gå imellom, og én gang søkt hjelp hos en bekjent, uten at det hjalp. Spørsmålet i saken var om hun kunne dømmes for passiv medvirkning til mishandlingen når hun ikke hadde gjort noe mer for å stanse mishandlingen. 

En samlet Høyesterett la til grunn at når forsøk på avverging av en straffbar handling ikke fører frem, kan en person etter omstendighetene gjøre seg skyldig i passiv medvirkning til handlingen dersom vedkommende ikke forsøker en alternativ avvergingshandling. Høyesterett delte seg imidlertid i et flertall og et mindretall med hensyn til om det forelå straffbar medvirkning i denne saken. Flertallet mente at det gjorde det, gitt sakens spesielle forhistorie og de tiltak som var satt inn overfor familien. Mindretallet mente at selv om kvinnen nok kunne klandres for manglende omsorg, kunne hun ikke dømmes for medvirkning til mishandlingen. 

Avgjørelsen gir veiledning om når unnlatelser kan anses som passiv medvirkning til en straffbar handling.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen