Samfunnsstraff eller fengselsstraff for grov narkotikaovertredelse

Høyesteretts dom 27. juni 2019, HR-2019-1236-A, (sak nr. 19-058441STR-HRET), straffesak anke over dom.

A (advokat Lars Erik Skotvedt) mot Påtalemyndigheten (kst. statsadvokat Andreas M. A. Strand)

Dommere: Webster, Matheson, Bull, Høgetveit Berg, Lindsetmo 

Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens dom på fengsel i to år, hvorav ett år betinget, for innførsel av 645 gram kokain, for en kvinne med fem barn som hun hadde omsorgen for alene. 

Kvinnen var blitt tatt med 645 gram kokain på kroppen da hun gikk i land fra kielerfergen i Oslo. Hun var eneomsorgsperson for fem barn i alderen femten år til tre måneder.

I henhold til Høyesteretts praksis skal det foreligge klare og sterke rehabiliteringshensyn eller andre spesielle og tungtveiende grunner for å idømme samfunnsstraff fremfor fengselsstraff. Det var klart at de fem barna måtte plasseres hos fosterforeldre dersom moren måtte sone, og at det neppe ville være mulig å plassere alle fem i samme fosterfamilie.

Siden saken involverte barn, gjaldt prinsippet som er nedfelt i Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn – men altså ikke nødvendigvis utslagsgivende. Høyesterett kom til at de allmennpreventive hensyn i denne saken tilsa fengselsstraff fremfor samfunnsstraff.

Det ble lagt vekt på de virkemidler Kriminalomsorgen har for å gjøre foreldres soning mindre belastende for barna, og ett år av straffen på fengsel i to år var gjort betinget. 

Dommen gir veiledning om hvordan hensynet til barnets beste skal avveies mot andre hensyn ved straffutmåling. 

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen