Soningsutsettelse som følge av psykisk lidelse

Høyesteretts kjennelse 3. april 2019, HR-2019-653-A, (sak nr. 18-190497STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse.

A (advokat Jørn Terje Kristensen) mot Kriminalomsorgen region øst (kst. statsadvokat Andreas Strand)

Dommere: Matningsdal, Bull, Bergsjø, Falch, Berglund 

En mann ble i 2015 dømt til fengsel i fire år, hvorav to år var gjort betinget. Etter å ha fått soningsutsettelse flere ganger, ble han i 2018 innkalt til soning. Han søkte på ny om utsettelse og anførte at han var blitt alvorlig sinnslidende. Subsidiært anførte han at soning ville være utilrådelig. Søknaden ble avslått av Kriminalomsorgen, og heller ikke tingretten eller lagmannsretten fant grunnlag for soningsutsettelse.

For Høyesterett forelå det en videre anke hvor prøvingskompetansen var begrenset. Høyesterett mente vilkåret i straffeprosessloven § 459 om «alvorlig sinnslidende» må forstås på samme måte som vilkåret «psykotisk» i straffeloven § 20. Ved en søknad om soningsutsettelse må det derfor foretas en vurdering av om domfelte har sannsynliggjort at vedkommende vil være alvorlig sinnslidende ved tidspunktet for innsettelse. En slik fremtidsrettet vurdering kan være vanskelig, men en samlet Høyesterett fant at lagmannsretten hadde lagt til grunn en riktig lovtolking av vilkåret «alvorlig sinnslidende».  Et flertall på tre dommere mente det heller ikke var noe å utsette på lagmannsrettens lovtolking knyttet til om det ville være utilrådelig å gjennomføre straffen. Mindretallet på to dommere mente uttalelser i lagmannsrettens kjennelse tydet på at lagmannsretten hadde lagt terskelen for høyt ved vurderingen av om soning ville være utilrådelig.

Avgjørelsen gir veiledning om forståelsen av vilkårene for soningsutsettelse etter begge alternativene i straffeprosessloven § 459 første ledd. 

Les hele avgjørelsen her

Til toppen