Tvungent psykisk helsevern ved alvorlig anoreksi

Høyesteretts dom 4. juni 2020, HR-2020-1167-A, (sak nr. 19-178082SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

A (advokat Fredrik Undheim) mot Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Henriette Lund Busch)

Dommere: Øie, Falch, Bergh, Høgetveit Berg, Steinsvik

Høyesterett kom til at tvungent psykisk helsevern overfor en pasient med alvorlig anoreksi måtte opprettholdes.

Saken gjaldt en 35 år gammel kvinne. Hun har hatt alvorlig anoreksi i over 20 år og har nå vært underlagt tvungent psykisk helsevern i snart seks år. Høyesterett bygget på at hennes plan hvis det tvungne vernet opphører, er å gå ytterligere ned i vekt. Blant annet ut fra forklaringen fra den rettsoppnevnte sakkyndige måtte det legges til grunn at det i så fall vil være en nærliggende og alvorlig fare for at hun vil dø. På dette grunnlag kom Høyesterett til at vilkårene for fortsatt tvungent psykisk helsevern er oppfylt.

Saken reiste særlig spørsmål om forståelsen av psykisk helsevernloven § 3-3 nr. 4 om manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvangstiltak. Det fremgår av bestemmelsen at dette vilkåret ikke gjelder ved «nærliggende og alvorlig fare for eget liv». Høyesteretts flertall, fire dommere, kom til at unntaksbestemmelsen gjelder i alle tilfeller hvor det er fare for liv. Mindretallet mente, særlig på grunnlag av lovforarbeidene, at unntaksbestemmelsen måtte tolkes innskrenkende og bare kan gjelde når det foreligger selvmordsfare. Dommerne var enige om at kvinnen uansett mangler samtykkekompetanse. 

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen