Fast bosted for barn etter flytting innenlands – betydningen av unnlatt varsling før flyttingen

Høyesteretts dom 24. september 2020, HR-2020-1843-A, (sak nr. 20-059574SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Morten Engesbak)

Dommere: Møse, Noer, Bull, Østensen Berglund, Steinsvik

Høyesterett kom under dissens 3‒2 til at to barn fortsatt skulle ha fast bosted hos mor etter at mor hadde flyttet med dem til sin hjembygd på en annen kant av landet. Det hadde lenge vært et motsetningsforhold mellom foreldrene og uenighet om omfanget av fars samvær med barna. Flyttingen skjedde som en reaksjon på at far hadde kjøpt hus ved siden av mors hus. Etter flyttingen utvidet far et søksmål han hadde anlagt om fellesforeldreansvar og samvær, til også å gjelde et krav om fast bosted for barna hos ham.

Høyesterett kom til at mor ikke hadde overholdt den varslingsplikten før flytting som er nedfelt i barneloven. Barneloven må forstås slik at brudd på varslingsplikten ikke kan føre til skifte av fast bosted med mindre dette er til barnas beste ut fra en konkret totalvurdering av forholdene i saken. Det var dissens om utfallet av denne konkrete vurderingen i saken.

Dommen gir veiledning om konsekvensene av brudd på varslingsplikten etter barneloven, og mer generelt om avveiningen av ulike hensyn når fast bosted skal fastsettes for barn med foreldre som ikke bor sammen. 

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen