Sametingets adgang til å erklære representativ partshjelp

Høyesteretts kjennelse 14. oktober 2020, HR-2020-1956-A, (sak nr. 19-183958SIV-HRET) og (sak nr. 19-183965SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse.

Sámediggi/Sametinget (advokat Joakim Bakke-Nielsen) (Rettslig medhjelper: advokat John Gjermund Flatabø), A, B (advokat Sicilie Kristin Kanebog) mot X kommune (advokat Roald Angell)

Dommere: Øie, Indreberg, Matheson, Ringnes, Steinsvik

To samiske kvinner hadde anlagt sak mot kommunen de vokste opp i, med krav om erstatning grunnet barnevernets manglende oppfølgning av dem som barn. For lagmannsretten erklærte Sametinget partshjelp etter tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav b om representativ partshjelp. Lagmannsretten tillot ikke partshjelpen.

Høyesterett kom til at Sametinget skulle tillates å opptre som partshjelper.

Sametinget falt inn under kretsen av offentlige organer som kan erklære representativ partshjelp, som et organ med oppgave å fremme særskilte interesser. Sametinget hadde også tilstrekkelig tilknytning til erstatningssakene. Sakene reiste et prinsipielt rettsspørsmål om betydningen av eventuelle brudd på samiske rettigheter ved fastleggelsen av terskelen for kommunens erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. Sametinget hadde en klar prejudikatsinteresse i dette spørsmålet. Sametingets funksjon som et representativt organ for ivaretakelsen av samiske interesser gjorde det rimelig og naturlig at Sametinget ble gitt tillatelse å opptre som partshjelper.

Høyesterett kom videre til at det for et offentlig organ som oppfyller vilkårene for å opptre som representativ partshjelper, ikke gjelder krav om partsevne etter tvisteloven § 2-1.

Avgjørelsen klargjør vilkårene for representativ partshjelp fra offentlige organer.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen