Spørsmål om tålegrensen etter servituttloven § 2

Høyesteretts dom 12. november 2020, HR-2020-2186-A, (sak nr. 20-029183SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

Carl Otto Løvenskiold, Norges Skogeierforbund (partshjelper), Norskog (partshjelper) (advokat Jarle Wallevik Holstrøm) mot Åge Dagfinn Skogheim (advokat Peter Vagle)

Dommere: Matningsdal, Noer, Ringnes, Bergh, Steinsvik

Carl Otto Løvenskiold, som eier Nordmarksgodset, har rett til å kjøre tømmerbiler og andre kjøretøy gjennom tunet på Stryken gård i forbindelse med industriell skogsdrift på hans eiendommer i Lunner kommune. Tømmertransporten skjer både helger, kveldern og netter, og den medfører støy- og støvplager for Stryken gård.

Lagmannsretten var kommet til at bruken overstiger tålegrensen i servituttloven § 2, som bestemmer at en servitutt ikke må brukes slik at den er urimelig til skade eller ulempe for eiendommen. For at bruken ikke skal overskride tålegrensen, hadde lagmannsretten fastsatt begrensninger på kjøring helger, kvelder og netter.

Høyesterett uttalte at ulempene for Stryken gård tilsier at tålegrensen er overskredet, men at lagmannsretten ikke hadde foretatt noen avveining av disse, og av begrensningene i kjøring, mot konsekvensene for Løvenskiold. Da Høyesterett ut fra bevisene i saken ikke har tilstrekkelig grunnlag for å foreta disse vurderingene, ble lagmannsrettens dom delvis opphevet.

Høyesterett kom videre til at servituttloven § 2 gir hjemmel for å få dom for begrensninger i utøvelsen av en servitutt når det er nødvendig for at bruken ikke skal overskride tålegrensen.

Dommen gir veiledning for vurderingen av tålegrensen etter servituttloven § 2 og avklarer domstolenes adgang til å treffe nærmere bestemmelse om utøvelse av positive servitutter.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen