Skattemotiverte transaksjoner – opplysningsplikt og fradragsrett

Høyesteretts dom 13. november 2020, HR-2020-2200-A, (sak nr. 20-074127STR-HRET), straffesak, anke over dom.

Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Marianne S. Bender) mot A (advokat Ann Johnsen, advokat Morten Bjotveit Tidemann)

Dommere: Webster, Bull, Kallerud, Bergh, Thyness

Et likviditetsmessig presset oljeselskap hadde kjøpt seismikk for store beløp, hvorav rundt to tredjedeler ble gjort opp i form av kreditt fra leverandøren. Selskapet krevet skattemessig fradrag for hele kjøpesummen, herunder leverandørkreditten, og fikk utbetalt leterefusjon fra staten. Kontantdelen av vederlaget til leverandøren ble finansiert ved lån tatt opp med sikkerhet i kravet på leterefusjon.

Høyesterett la til grunn Loffland-standarden, jf. Rt-1992-1588, og kom til at skattyterens opplysningsplikt ikke omfattet motivet med transaksjonen. Som lagmannsretten kom Høyesterett til at den såkalte hovedformålslæren ikke kom til anvendelse ved vurderingen av om en utgift har tilstrekkelig tilknytning til skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 6-1, når skattyterens ikke-inntektsrelaterte formål var en skattefordel. Lagmannsretten hadde kommet til at den skatterettslige omgåelsesnormen medførte at det ikke ble gitt fradrag. Dette spørsmålet ble ikke prøvd av Høyesterett.

Avgjørelsen avklarer opplysningsplikten knyttet til motiv for transaksjoner og hvordan tilknytningsvilkåret i skatteloven § 6-1 og den skatterettslige omgåelsesnormen – som nå er lovfestet i skatteloven § 13-2 – virker sammen i forbindelse med skattemotiverte transaksjoner.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen