Barnevern – samvær etter omsorgsovertakelse

Høyesteretts dom 2. mars 2021, HR-2021-475-A, (sak nr. 20-137359SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.

A, B (advokat Pirashanthy Sivabalachandran) mot X kommune (advokat Frode Lauareid)

Dommere: Skoghøy, Noer, Ringnes, Østensen Berglund, Steinsvik

Lagmannsretten hadde fastsatt samværet mellom foreldrene og to barn på henholdsvis syv og elleve år til fire ganger i året med tre timer hver gang. Samværet ble økt med ett samvær, til fem ganger i året. Målet om gjenforening mellom barna og de biologiske foreldrene var ikke oppgitt. På grunn av barnas sårbarhet, reaksjoner etter samvær og utfordringer med kvaliteten i samværene, var det likevel nødvendig å begrense samværsomfanget til fem årlige samvær på det nåværende tidspunktet.

Barna hadde minoritetsbakgrunn, og et moment ved samværsfastsettelsen var barnas rett til å ivareta sin kultur mv., jf. FNs barnekonvensjon artikkel 30 og artikkel 20 nr. 3.

Saken ble behandlet i sammenheng med HR-2021-474-A og HR 2021 476-A. I førstnevnte dom redegjøres det nærmere for de rettslige utgangspunktene for fastsettelsen av samvær i saker hvor målsettingen om gjenforening mellom foreldre og barn ikke er endelig oppgitt.

Dommen gir veiledning for fastsettelsen av samvær i barnevernssaker.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen