Saken gjaldt spørsmål om søksmål om krav på erstatning utenfor kontrakt

Høyesteretts kjennelse, 21.06.2011, HR-2011-01240-A, (sak nr. 2010/1972), sivil sak, anke over kjennelse

Marin Alpin AS (advokat Jane Veivåt Ulset) mot Würth International AG (advokat Felix Reimers)

Dommere: Akerlie, Endresen, Noer, Webster, Øie

Saken gjaldt spørsmål om søksmål om krav på erstatning utenfor kontrakt med grunnlag i Luganokonvensjonen 1988 artikkel 5 nr. 3 kunne anlegges på skadelidtes hjemting i Norge, når saksøkte (den påståtte skadevolder) var bosatt i Sveits.

En norsk klesprodusent, Marin Alpin AS, hadde ligget i forhandlinger med et sveitsisk selskap, Würth International AG, om salg av en spesialtilpasset jakketype til Würth. Endelig avtale ble imidlertid aldri inngått. Marin Alpin oppdaget etter en tid at Würth hadde fått laget en helt identisk jakke til den Marin Alpin tidligere hadde spesiallaget for selskapet. Det hadde blitt produsert ca. 2000 av jakkene i Kina, som Würth hovedsakelig hadde solgt til andre selskaper i konsernet.

Marin Alpin anla erstatningssøksmål i Norge mot Würth og krevde erstatning for inntektstap Marin Alpin hadde lidt, subsidiært berikelsen Würth hadde fått. Grunnlaget for kravet var markedsføringsloven 1972 § 1 og § 8 a samt ulovfestede regler om prekontraktuelt ansvar.

Hovedregelen etter Luganokonvensjonen 1988 artikkel 2 er at et søksmål må anlegges i den stat saksøkte har sin bopel. Unntak fra dette gjelder blant annet i saker om erstatning utenfor kontraktsforhold, der søksmål også kan anlegges ved domstolen for skadestedet, jf. artikkel 5 nr. 3. Dette siste er i henholdt til EU-domstolens praksis forstått slik at det både omfatter det sted hvor den skadegjørende handling er begått og der skaden er lidt.

Spørsmålet i saken her var om den skade i form av formuestap Marin Alpin hevdet å ha blitt påført, kunne anses lidt i Norge. For formuestaps vedkommende, fulgte det av EU-domstolens praksis at det bare var der de direkte skader var lidt, hvor søksmål kunne anlegges.

Høyesteretts flertall, dommerne Øie, Webster og Akerlie, kom til at den skade i form av formuestap Marin Alpin hevdet å ha blitt påført, måtte anses lidt i Sveits, eventuelt de land Würth hadde videresolgt jakkene til. Det var på disse markedene Würth hadde lidt inntektstapet. At det økonomiske tap til slutt endte opp hos Marin Alpin i Norge, kunne ikke være avgjørende. Det var således ikke grunnlag for å reise erstatningssøksmålet ved Marin Alpins hovedkontor.

Høyesteretts mindretall, dommerne Endresen og Noer, mente derimot at tapet ikke kunne anses lidt andre steder enn i Norge. Søksmålet måtte derfor etter deres syn også kunne anlegges her

I samsvar med flertallets syn ble anken over lagmannsrettens avvisningsavgjørelse forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen