Spørsmål om oppsigelse på grunn av alder

Høyesteretts dom, 18.02.2010, HR-2010-00303-A, (sak nr. 2009/1594), sivil sak, anke over dom

A (advokat Erik Råd Herlofsen) mot X AS (advokat Viggo Bondi)

Dommere: Tønder, Bårdsen, Flock, Stabel, Tjomsland

Saken gjaldt spørsmål om oppsigelse på grunn av alder med grunnlag i sjømannsloven § 19 nr. 1 sjette ledd er i strid med diskrimineringsforbudet i sjømannsloven § 33, jf. § 33 B. Sjømannsloven § 19 nr. 1 sjette ledd gir adgang til å si opp sjømann etter fylte 62 år på grunn av alder forutsatt at vedkommende har  opptjent full sjømannspensjon.

Rederiet X AS drev passasjertrafikk mellom ----, ---- og ----. I 2007 ble det besluttet at ansatte på rederiets eneste fartøy som hadde passert 62 år, skulle sies opp, dog slik at de ved behov ville bli tilbudt midlertidig ansettelse. A ble ansatt som elektriker på rederiets fartøy i 2006. Han var da fylt 62 år. A ble meddelt oppsigelse i mars 2008.

A gikk til sak mot rederiet med påstand om at oppsigelsen var ugyldig og med krav om erstatning. Han anførte at oppsigelsen var i strid med diskrimineringsforbudet i sjømannsloven § 33, jf. § 33 B. Bestemmelser om diskrimineringsforbud, blant annet på grunn av alder, ble tatt inn i sjømannsloven ved en lovendring i 2007 på grunnlag av EUs rådsdirektiv 2000/78 om gjennomføring av prinsippet om likebehandling i arbeidslivet (”Rammedirektivet”). Rederiet ble frifunnet i tingretten og lagmannsretten forkastet anken.

Med et flertall på fire dommere (Tønder, Flock, Stabel og Tjomsland) forkastet også Høyesterett anken fra A. To av dommerne (Flock og Stabel) mente det måtte være avgjørende at lovgiver ved innføringen av diskrimineringsforbudet hadde konkludert med at  § 19 nr. 1 sjette ledd kunne opprettholdes (jf. prinsippet om lex specialis). De tre øvrige dommerne mente dette ikke var nok for å avgjøre saken. Selv om inkorporeringen var gjort ut fra en hensiktsmissighetsvurdering og ikke som en forpliktelse etter EØS-avtalen, måtte lovens forarbeider forstås slik at bestemmelser som tillot forskjellsbehandling, ikke kunne opprettholdes dersom domstolene kom til at disse stred mot direktivet. Under henvisning til at det i følge praksis fra EF-domstolen på dette området gjaldt en vid skjønnsmargin for nasjonalstatenes lovgivning, kom to av dommerne (Tjomsland og Tønder) til at aldersgrensen på 62 år ikke stred mot direktivet. En dommer (Bårdsen) konkluderte motsatt på dette punkt. Han la avgjørende vekt på at man ved lovendringen i 2007 ikke foretok en oppdatert og samlet vurdering av behovet for en så lav grense som 62 år.

En anførsel om at ansettelsesavtalen måtte forståes slik at rederiet var avskåret fra å si opp A etter fylte 62 år siden han hadde fylt denne alderen allerede da han ble ansatt, førte heller ikke fram.   

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen